Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSvanæs, Dagnb_NO
dc.contributor.authorMuri, Bjarne Hammersviknb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:35:28Z
dc.date.available2014-12-19T13:35:28Z
dc.date.created2010-09-11nb_NO
dc.date.issued2009nb_NO
dc.identifier350710nb_NO
dc.identifierntnudaim:4006nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/251936
dc.description.abstractI et smarthjem er det behov for tilpassninger av huset i forhold til brukerens ønsker og liv. Alle hjem er forskjellige og har forskjellige enheter som lamper, alarmer, tv og kaffetrakter med mer. Beboere av et smarthjem kan få mulighet til å komponere egne tjenester og tilpasse disse til sitt eget liv. Sluttbrukerprogrammering har vist seg mulig innenfor enkelte domener og i denne oppgaven ser vi på hva som kreves for å tilpasse et brukergrensesnitt for sluttbrukerkomponering av tjenester. For å lykkes innen sluttbrukerprogrammering er det viktig å velge et avgrenset domene og ikke prøve å lage programmering for sluttbrukere. Denne oppgaven bruker smarte hjemdomenet, som begrenser mulighetene for hva som skal komponeres. Et tidligere forsøk innenfor samme domene feilet blant annet fordi det var for tungvint brukergrensesnitt. Det ble utviklet fem ulike prototyper, alle var mest mulig like hverandre og med de samme mulighetene, men med forskjellige metaforer. Metaforene vi brukte var både billedlige, utradisjonelle og mer klassiske. Flere av metaforene er hentet fra tidligere vellykkede sluttbrukerprogrammeringstjenester, men fra andre domener enn smarte hjem. Prototypene ble utviklet for å undersøke hvilken metafor som var best egnet for sluttbrukerkomponeringer av tjenester i smarte hjem. Potensielle brukere av et smarthjem er hovedsakelig unge i etableringsfasen og det ble derfor brukt et utvalg av denne gruppen til brukbarhetstesting av de ulike prototypene. Utvalget ble videre delt inn i to brukergrupper; en teknisk og en ikke teknisk gruppe. Den tekniske gruppen var programmerere fordi det var ønskelig å se forskjellen mellom programmerere og andre i valg av metafor. Spørreundersøkelser, et intervju og en brukbarhetstest legger grunnlaget for resultatet hvor den klassiske metaforen WIMP (vindu ikon meny peker) blir best egnet. Tett etter følger puslespillmetaforen som er mer utradisjonell i vanlige dataprogrammer.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for datateknikk og informasjonsvitenskapnb_NO
dc.subjectntnudaimno_NO
dc.subjectMIT informatikkno_NO
dc.subjectSystemarbeid og menneske-maskin-interaksjonno_NO
dc.titleSluttbrukerkomponering av tjenester i smarte hjem: En komparativ studie av grensesnittmetaforernb_NO
dc.title.alternativeEnd User Composition of Services in a Smart House: A comparative study of usability metaphorsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber138nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskapnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel