Innføring av NIS-system sett i et kunnskapsperspektiv: En casestudie ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Abstract

Med stadig økende krav til innovasjon og konkurransedyktighet, vil organisasjoners evne til å utnytte kunnskap bli en viktig egenskap for å overleve. Kunnskap ''flyter'' rundt i organisasjonen og er en viktig kilde til at arbeid blir utført. Derfor vil det å kunne utnytte intellektuell kapital til vekst og utvikling bli sett på som et konkurransefortrinn. I dag forsøker en rekke organisasjoner å få oversikt over sine kunnskapsressurser, slik at de raskere kan lære og utnytte sin kunnskap enn sine konkurrenter. I lys av dette satses det på IT-systemer som kan hjelpe bedriftene å samle inn og ta vare på kunnskapsressursene. Kunnskapssystemer er avhengig av at riktig og nøyaktige data blir samlet inn slik at de fremstår som komplette og nyttige. Utfordringen er å forstå bedriftens egentlige behov for kunnskap og kunnskapsoverføring viktig. Ettersom det i mange tilfeller ikke er overensstemmelse mellom rutiner og det faktiske arbeidet, er det essensielt å skjønne hvordan arbeid blir utført for å kunne beskrive behovet. Masteroppgaven bygger på en casestudie ved Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk for å bedre forstå deres behov for kunnskap og kunnskapsoverføring ved innføring av et NIS-system. Caset belyser hvordan informasjon blir til praktisk anvendelig kunnskap gjennom arbeid og interaksjon med omgivelser, og hvilke utfordringer man møter ved innføring av et slikt system. Det legges vekt på at det er viktig å ta hensyn til menneskelige behov så vel som tekniske funksjoner. %Teori legges til grunn for å vurdere ulike faktorer og aspekt ved dette. Mine funn og observasjoner tilsier at det bør fokuseres på bruk og brukernes behov i en innføringsfase mer enn det som ofte gjøres. I mange tilfeller legges det for mye vekt på tekniske funksjoner. Dersom brukere involveres mer skapes motivasjon og forståelse for teknologien, samtidig som det øker mulighet til å kartlegge hvilke arbeidsprosesser som må støttes i brukernes arbeid og hvilke behov de har. Dette er nødvendig for å forstå hvordan informasjon blir til praktisk anvendelig kunnskap.