| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven studerer hvordan rammevilkår påvirker planleggingen av mikronett. Den har som målsetning å se på hvilke konsekvenser rammevilkårene har i et økonomisk perspektiv. Oppgaven er skrevet i tre deler, hvor den første delen er innføring til mikronett og rammevilkår, den andre en gjennomgang av metodikk for å planlegge mikronett, før det i den tredje delen gjennomføres et casestudie med denne metodikken for Brattøra i Trondheim.
Et mikronett er et lokalt kraftnett med distribuerte energikilder og laster innenfor klare definerte elektriske grenser. Det kan driftes enten isolert fra andre kraftnett eller tilkoblet. Rammevilkårene i Norge baserer seg på de norske lovene. Det er spesielt energiloven som er relevant for anleggelse av mikronett.
Planleggingsmetodikken er basert på SINTEF sin planleggingsbok for kraftnett og IEC sine retningslinjer for planlegging av mikronett. Metodikken består av fire faser. Første fase er å etablere forutsetningene for mikronett ved å se på potensiale for distribuert produksjon og på områdets muligheter med laster. Det blir innhentet informasjon om energipriser og hvilke konsesjoner som er nødvendige, for å så sette opp ulike systemgrenser som mikronettet kan ha. I den andre fasen skal energiressurser bestemmes og ulike driftsstrategier skal etableres. De ulike driftsstrategiene skal evalueres med tanke på energibalanse, kjøp, salg og struping av energi. I tredje fase skal det kontrolleres at de ulike alternativene funnet i de foregående fasene overholder tekniske krav, og tekniske analyser skal gjennomgås. Den fjerde fasen går gjennom alle vurderingskriteriene, og skal komme med en anbefaling for beste alternative løsning.
Ved å se på Brattøra som aktuelt område for mikronett ble det funnet 12 ulike systemgrenser som var mulige. Området kan få fritak fra konsesjoner ved å bruke plusskundeløsning. I fase to ble det sett på ulike driftsstrategier med og uten batteri. Energiressursene var forhåndsbestemt til å være solceller på to av bygningene. I fase tre ble det funnet at de ulike alternativene sto likt med tanke på tekniske analyser. I fase fire ble de ulike løsningen vurdert opp mot kriterier bestemt i fase 1. Forskjellen mellom alternativene var økonomisk lønnsomhet og energi brukt lokalt. Alternativene som inneholdt batteri hadde større investeringskostnader enn nytteverdi. Driftsstrategien som kom ut best var plusskunde med 100kW grense. Systemgrensen som inkluderer alle de fire bygningen har en inntekt på 3,5 millioner mer enn neste systemgrense på listen over levetiden på 25år. Det ble også funnet at denne løsningen gir god bruk av energien lokalt, selv om den må strupe 40 000 kWh i året.
Casestudiet viste at batteriløsninger ikke er lønnsomme med dagens energi- og batteripriser. Ved å ha 500kW grense for plusskundeordningen kan eier av mikronettet tjene 2,7 millioner mer enn ved å ha 100 kW grense. I området for dette mikronettet er det ikke behov for ekstra oppgraderinger av kraftnettet ved å utvide plusskundegrensen. Ved å la systemgrensene inkludere flere bygninger minskes den totale forbrukseffekten for det området slik at kraftnettet kan dimensjoneres på et lavere nivå eller en kan unngå utbygging. Hvordan utbygging påvirker ovenforliggende nett er individuelt i hvert enkelt tilfelle, og det bør beregnes om mikronettet er en fordel eller ulempe for overforliggende nett. | |
