Kollektiv endring og partssamarbeid : begrepers opphav og forankring, med utgangspunkt i læreplanen til prosjekt TK-Utvikling

Abstract

Masteroppgaven sikter på å besvare to problemstillinger. Den ene handler om hvor noen utvalgte nøkkelbegreper fra Læreplanen til prosjektet TK-Utvikling stammer fra. Den andre handler om hvor forankret disse nøkkelbegrepene er blant deltakerne av TK-Utvikling. I arbeidet mitt med denne oppgaven hadde jeg et fokus på å lytte til aktører rundt prosjektet. Grunnen til dette var at jeg ønsket at alle stemmer skulle bli hørt. Det er viktig å klargjøre hvorfor jeg anser begreper som nøkler i prosjektet. Årsaken er at jeg vil få frem forbindelsen mellom det skriftlige og det praktiske. For eksempel kunne jeg ha analysert Læreplanen, men ikke prosjektet, eller omvendt. Det jeg vil frem til er å bevisstgjøre publikum med forbindelsen mellom den skriftlige forberedelsen og den praktiske gjennomføringen. Jeg forsøker å gjøre dette på følgende måte: 1. Forklare det som ble uttrykket som ønsket av TK-Utvikling 2. Sammenligne det ønskede med det praktiske som ble gjennomført Noen utvalgte begreper som har blitt benyttet i forbindelse med Læreplanen viste seg å stamme fra faglige tankeganger som dreier fra det individuelle til det kollektive. HR-informanten forklarte en av årsakene til at følgeforskere fra NTNU ble involvert. Ønsket var at de skulle finne ut om denne tankegangen kunne fungere i en ingeniør-organisasjon som Statens Vegvesen hvor tradisjonen tidligere ikke har vært et fokus på kollektivet. Forskningen konkluderer med at de utvalgte nøkkelbegrepene har blitt forankret blant ansatte som deltok. Prosjektet var såpass grundig planlagt at de kan ha bidratt til forankringen. Blant annet førte de nøye planlagte aktivitetene til at hindre underveis ikke påvirket gjennomføringen. I tillegg viste det seg at følgeforskere sin deltakelse underveis var konstruktiv. Begge forholdene kan ha bidratt positivt i sammenheng med forankringen. Samtidig er det viktig å trekke frem at det kan stilles spørsmål ved forankringens varighet. For eksempel viste det seg at lederen til tillitsvalgt-informanten ikke har besvart et forslag til hvordan prosjektet kan følges opp fire måneder etter at forslaget ble sendt på e-post.