"Noen ganger må man bare være der for dem..." : en kvalitativ studie om barneverninstitusjonsansattes opplevelser og erfaringer med traumebevisst omsorg
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2506941Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1409]
Sammendrag
Trygghet, relasjonsbygging og følelsesregulering anses å være grunnprinsippene i traumebevisst omsorg (Bath, 2008). Flere av barna i barnevernsystemet har vært utsatt for flere og varige traumatiske opplevelser. I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet sin ”Brukerundersøkelsen 2016” opplever barn som bor i fosterhjem generelt mer trygghet og har mer tillit til sine omsorgspersoner enn barn i institusjoner. Dette er noe av bakgrunnen for valg av tema i denne oppgaven. Fokuset på hvordan traumatiske opplevelser påvirker barn har vokst og blitt viet mer bevissthet på fagfeltet (Bath 2008b). Som følge av dette har tilnærminger som traumebevisst omsorg og traumebevisst forståelse blitt utviklet, og brukes i dag som forståelsesramme og er implementert i ulike metoder i miljøterapeutisk arbeid.
Studiens hensikt er å få frem ansatte i barneverninstitusjoner sine erfaringer og opplevelser med tilnærmingen traumebevisst omsorg og å få et innblikk i mestringsområder og utfordringer de opplever i det miljøterapeutiske arbeidet med barn og ungdom som bor på barneverninstitusjon.
Oppgaven er en kvalitativ studie og datamaterialet er generert gjennom semistrukturerte intervjuer med seks informanter og deltakende observasjon på arbeidsplassen. Det er brukt elementer fra ”grounded theory” gjennom hele forskningsprosessen.
Generelt viser resultatene i studien at miljøterapeutene i stor grad arbeider både bevisst og ubevisst med en traumebevisst tilnærming. Resultatene indikerer også at miljøterapeuter står overfor en rekke utfordringer på ulike nivåer; både i samspill med barna og andre aktører og på systemnivå, der utfordringene knyttes til institusjonsstrukturen. Funnene indikerer at mange arbeider med praktisk bevissthet i større grad enn diskursiv bevissthet. Videre gir også funnene et bilde av hva som gir miljøterapeuter mestringsfølelse og hva de føler at de lykkes med i det miljøterapeutiske arbeidet. Funn fra intervjuer og observasjoner underbygger at en kan dele miljøterapeuter inn i ulike idealtyper, basert på hvorvidt de anvender traumebevisst omsorg i praksis og om dette er bevisst eller ikke.