| dc.description.abstract | Utbrenthet i arbeidslivet er et fenomen som har fått mer og mer fokus i løpet av de siste ti-årene, men det er begrenset med forskning om temaet som er knyttet til frivillig arbeid. I denne studien har jeg undersøkt utbrenthet i frivillige organisasjoner, ved å besvare følgende problemstilling: Hvordan erfares det å bli utbrent som medarbeider i en frivillig organisasjon? For å besvare problemstillingen på en god måte, har jeg også benyttet meg av to forskningsspørsmål; (1) Hvilke mulige årsaker forteller informantene om for at de ble utbrent som medarbeider i frivillige organisasjoner? og (2) Hva forteller informantene om hvordan en kan forebygge utbrenthet i frivillige organisasjoner, på individuelt og organisatorisk nivå?
Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ metode, og fire informanter som har erfart å bli utbrent gjennom sitt engasjement i ulike frivillig organisasjoner, har blitt intervjuet. Gjennom en tematisk analyse identifiserte jeg tre hovedfunn. Disse fikk følgende navn: ”På sidelinjen av sitt eget liv”; omhandler informantene sine konkrete erfaringer av å bli utbrent. I ”Å brenne ut” blir informantene sine egne refleksjoner om årsakene til at de ble utbrent beskrevet, og i ”Skal en klare å drive med det en brenner for et helt liv, så må en kanskje...” kommer informantenes tanker knyttet til forebygging og hvordan en skal komme seg tilbake igjen etter å ha blitt utbrent frem.
Funnene diskuteres i lys av teorier om frivillighet, motivasjon, relasjonsledelse og utbrenthet. Jeg diskuterer hvordan utbrenthet er en relevant tematikk innenfor frivilligheten, og ikke bare i profesjonelle yrker. Videre argumenterer jeg for hvordan mennesker med høy indre motivasjon eller lav selvfølelse kan være mer sårbare for å bli utbrent, på bakgrunn av utfordringene med grensesetting eller fordi en har sin verdi i arbeidet en gjør. Jeg diskuterer også for hvordan forebygging av utbrenthet må skje både på et individuelt og på et organisatorisk nivå. Viktigheten av å sette grenser for seg selv, ha noen å prate med og ha andre interesser enn det en er engasjert i, er noe som kan være med å forebygge på et individuelt nivå. Jeg diskuterer også for at ledere kan gjøre mye for å forebygge og gå foran for å skape en kultur som forebygger. En kultur hvor en tydeliggjør og demonstrerer at menneskers verdi ikke ligger i deres prestasjoner, er med å sette grenser ved behov og samtidig involverer, gir ansvar og viser tillit. For å bygge denne kulturen, så er det viktig at lederne bygger en relasjon og blir kjent med medarbeiderne sine. | nb_NO |
