| dc.description.abstract | En reduksjon av grunnvannsnivået kan føre til setningsskader på hus og annen infrastruktur, drenering av elver og innsjøer, og skade på den omkringliggende floraen og faunaen. For å forhindre at dette skjer i forbindelse med tunneldriving blir det satt ulike tetthetskrav i tunnelen (maksimalt liter vann / min / 100 m tunnel). For å nå tetthetskravene blir det injisert en masse inn i injeksjonshull (borehull) som går i skjermmønster rundt tunnelperiferien foran stuff. Hensikten er at massen skal trenge inn i og tette de omkringliggende sprekkene. Dette vil danne en sammenhengende skjerm foran stuff med redusert hydraulisk konduktivitet. Ved bruk av sementbaserte midler kalles denne metoden for sementbasert forinjeksjon. For å tvinge massen inn i sprekkene blir det brukt høyt trykk, opp mot 100 bar. Som en konsekvens kan trykket til massen overstige det initielle normalstresset på sprekken. Når dette skjer utvides sprekkeåpning. Dette fenomenet kalles for hydraulisk jekking.
Svartåstunnelen, en 1,5 km lang veitunnel fra Sellikdalen til Trollerudmoen, er lokalisert om lag 2 km sør for Kongsberg sentrum, i Buskerud. Den består av to tunnelløp: øst- og vestgående. Denne oppgaven fokuserer på det vestgående løpet. Sementbasert forinjeksjon med høyt trykk er brukt for å få en tilstrekkelig tett bergmasse rundt tunnelen.
Fra 20 skjermer er det tolket at hydraulisk jekking har forekommet i de omkringliggende sprekkene rundt 273 av 809 injeksjonshull. Hendelsene med hydraulisk jekking er tolket visuelt basert på trykk / flyt grafene, og QP indeksen (trykk flyt indeks) fra injeksjonsforløpene. I oppgaven er det vist at hydraulisk jekking fører til økt masse- og tidsforbruk. Ved en økning i 10 % jekkede hull pr. skjerm øker injisert volum med 10 000 l og injeksjonstiden øker med 5 t og 40 min. For skjermene hvor det er brukt et injeksjonstrykk fra 50 70 bar, er det en sammenheng mellom bergoverdekning og hydraulisk jekking. Ved en økning i bergoverdekningen på 10 m, så reduseres prosent jekkede hull pr. skjerm med 9 %. Dog bergoverdekning er ca. 10 m større for hullene i sålen, i forhold til hullene i hengen, er det større sannsynlighet for hydraulisk jekking i hullene i sålen i forhold til hullene i hengen.
Teoretisk sett kan spredningslengden til injeksjonsmassen bli brukt som stoppkriterium, og RTGC metoden (Real Time Grouting Control) er utviklet for å estimere spredningslengden til injeksjonsmassen. Dersom spredningslengden hadde blitt brukt som stoppkriterium hadde det i kun 2 injeksjonshull blitt injisert 490 l mindre injeksjonsmasse og injeksjonstiden hadde vært redusert med 47 min. En slik besparelse ville redusert de totale kostnadene. Det er flere feilkilder som gjør at den faktiske spredningslengden kan være kortere enn antatt. Ved en for kort spredningslengde er det mulig at bergmassen ikke blir tilstrekkelig tett. For å få en tilstrekkelig tett bergmasse vil kostnadene øke. | |
