Et TDS-basert eksperiment med fokus på instruksjonsdesign i matematikk - En didaktisk situasjon med intensjon om R2-elevers utvikling av en formel for summen av de n første kvadrattallene
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2503064Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne oppgaven rapporterer jeg fra en studie som omhandler design og implementering av en egendesignet didaktisk undervisningssituasjon knyttet til algebra og generalisering av figurmønstre. Jeg har benyttet Strømskag (2017b) sin modell for instruksjonsdesign i matematikk for utvikling og design av undervisningssituasjonen. Teorien for didaktiske situasjoner i matematikk er brukt for å forstå hvilke aspekter ved undervisningssituasjonen som påvirket elevenes muligheter for å nå den tilsiktede målkunnskapen. Den tilsiktede målkunnskapen ved prosjektet var utvikling av en formel for summen av de n første kvadrattallene. Forskningsdeltakerne var tolv elever fra matematikk R2. Validiteten til den egendesignede didaktiske situasjonen ble testet gjennom en sammenligning av a priori og a posteriori analyser. Det empiriske materialet består av: dokumentasjon av intensjonen om at elevene skal lære målkunnskapen, inkludert mine antakelser og hypoteser (gjort a priori); observasjon av implementering av den didaktiske situasjonen; elevløsninger; og elevintervjuer. Resultatene fra analysen indikerer at elevenes muligheter for å nå den tilsiktede målkunnskapen var påvirket av fire ulike aspekter. Det første aspektet omhandler muliggjørende trekk ved miljøet, og er materialisert gjennom to fenomener: elevers interaksjon med det materielle miljøet; og matematisk diskusjon og samtale. Det andre aspektet omhandler forhindrende trekk ved miljøet, og er materialisert gjennom to fenomener: antatt kompetanse hos elevene; og manglende feedbackpotensial i oppgaver. Det tredje aspektet omhandler muliggjørende lærerhandlinger, og er materialisert gjennom to fenomener: potensielle oppfølgingsspørsmål; og reguleringer. Det fjerde aspektet omhandler forhindrende lærerhandlinger, og er materialisert gjennom to fenomener: identifisert svakhet i epistemologisk analyse; og didaktisk transposisjon (oversettelse av matematisk kunnskap til skolekontekst). Mer overordnet bidrar prosjektet med økt kunnskap og innsikt i designutvikling og implementering av undervisningssituasjoner, hvor målet er at elevene skal lære en spesifikk matematisk kunnskap. Den viser også hvordan epistemologiske analyser kan benyttes som didaktiske verktøy hvor læreren får dra nytte av og utviklet sin faglige kompetanse.