| dc.description.abstract | I denne studien er fokuset rettet mot seks læreres opplevelser av hvordan intensjonen om tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker blir realisert i praksis, samt hva disse lærerne uttrykker påvirker dette. For å kunne fange opp det essensielle i lærernes opplevelser er det være viktig å reflektere over hva intensjonen om tilpasset opplæring er, og hva som er vesentlig å ivareta når vi snakker om tilpasset opplæring for elever med dyslektiske vansker på mellomtrinnet. Når opptil 20 % av elevene strever med å møte skriftspråkkravene i skole og samfunn (Rygvold, 2008, hentet fra Buli-Holmberg & Ekeberg, 2016, s. 88), og når vi vet at svake leseferdigheter gir økt risiko for lav mestring av ulike skolefag og sosial kompetanse (Arnesen & Meek-Hansen, 2011, s. 8), skjønner vi at skolens evne til å gi tilpasset opplæring vil ha stor betydning for elevenes utvikling. Samtidig synes mange lærere det er vanskelig å realisere tilpasset opplæring i skolehverdagen (Damsgaard & Eftedal, 2014, s. 63). Med utgangspunkt i dette har problemstillingen for studien vært:
Hvordan opplever seks mellomtrinnslærere at intensjonen om tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker blir realisert i praksis, og hva uttrykker de påvirker dette?
For å belyse problemstillingen har jeg benyttet en kvalitativ intervjustudie, og jeg har intervjuet seks kontaktlærere på mellomtrinnet som alle har erfaring med å undervise elever med dysleksi.
Gjennom analyse- og tolkningsarbeidet knyttet til empirien ble det dannet tre kategorier som omhandler lærernes opplevelser rundt det å realisere intensjonen om tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker, og hva som påvirker dette. Den første kategorien er Kompleksitet og mangfold i skolehverdagen. Denne omhandler hva som skal håndteres og ivaretas i undervisningssituasjonen når tilpasset opplæring skal realiseres. Det beskrives som krevende å finne en god balanse mellom individ og fellesskap, der tilpasninger på individnivået samtidig kan skape forutsetninger på systemnivået, og motsatt. Ulike forståelser av tilpasset opplæring kan også føre til ulik tenkning i tiltaksarbeidet når en elev har dyslektiske vansker. Lærerne beskriver et stort utvalg av differensieringsmuligheter på «bør-nivået»/intensjonsnivået, men hva opplever de er realiserbart på «er-nivået»/i undervisningssituasjonen? Den neste kategorien, Læreres utfordringer på realiseringsarenaen, berører dette, og fokuserer på hva som gjør at kompleksiteten og mangfoldet i skolehverdagen kan bli utfordrende. Hvilke faktorer påvirker realiseringsmulighetene, og hvilke konsekvenser gir ulike gjennomføringsbetingelser? Den
IV
siste kategorien, Mer løfterike vilkår for å realisere intensjonen om tilpasset opplæring? setter søkelyset på hva som kan styrke mulighetene for tilpasset opplæring, og særlig understreker lærerne faktorer som mer kompetanse «oppå» det eksisterende, og viktigheten av å se på «helhetsbildet» av klassens behov, på «er-nivået», når ressurser skal fordeles og tilpasset opplæring skal ivaretas. Lærernes beskrivelser av sine opplevelser tydeliggjør både utfordringer og muligheter knyttet til å realisere intensjonen om tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker på mellomtrinnet, og i en kompleks og mangfoldig skolehverdag framstår samspillet mellom ulike faktorer som særlig betydningsfullt. | nb_NO |
