| dc.description.abstract | Denne kvalitative forskningen retter fokuset mot de stille barna i barnehagen. Formålet med dette studiet er å få frem barnehagelærernes og spesialpedagogens tanker, erfaringer og refleksjoner knyttet til deres arbeid med den stille atferden og hvordan de tilrettelegger for dette i det pedagogiske arbeidet. Problemstillingen som blir belyst er følgende: «Hvordan ivaretar barnehagelærere de stille barna, og hvordan kan organisering i barnehagen påvirke de stille barna?», og for å besvare dette har jeg gjennomført tre semistrukturerte intervju av pedagoger på storbarn avdelinger/grupper i base og avdelings barnehager.
I analysen og tolkningene av studiets datamateriale viste det seg at pedagogene hadde en økt bevissthet rundt de stille barna. De hadde blitt mer bevisst på å tilrettelegge og organisere hverdagen slik at alle behov og forutsetninger skulle bli best mulig ivaretatt. Med utgangspunkt i dette delte jeg funnene inn i tre kategorier. Den første kategorien valgte jeg å kalle struktur og organisering, som belyser pedagogenes tanker og refleksjoner om organiseringen, gruppestørrelser og voksentettheten i barnehagen. Sosial kompetanse ble den andre kategorien, og har bakgrunn i pedagogenes utsagt og tanker om at de stille barna trenger å utvikle sin sosiale kompetanse for å kunne føle seg som en del av fellesskapet og danne vennskap. Den siste kategorien valgte jeg å kalle, ulike individ og ulike behov. Denne kategorien belyser pedagogenes tanker om at de stille barna er forskjellige, har ulike behov og forutsetninger, men at det er noen fellesnevnere for alle barns positive utvikling, blant annet mestringsopplevelser og et godt samarbeid innad i personalet og med foreldrene til barnet. | nb_NO |
