| dc.description.abstract | Intensjonen med denne oppgaven var å få innsyn i logopeders erfaringer med kartlegging av minoritetsspråklige. Logopeders fagfelt omhandler de som strever med språk og kommunikasjon, og minoritetsspråklige er i følge forskning ofte utsatt for en slik type utfordring (Norges Forskningsråd, 2014).
Problemstillingen hvilke erfaringer har logopeder med kartlegging av minoritetsspråklige? ble til i dialog med det spesialpedagogiske feltet. Forskerens forforståelse og forskerrolle ligger også til grunn for forskningsspørsmålet, og diskuteres i oppgaven.
For å samle data, ble det brukt kvalitativt intervju. Gjennom semistrukturerte intervjuer deltok fire logopeder og delte sine erfaringer.
Analyseprosessen avdekte tre kategorier som var gjennomgående temaer i logopedenes utsagn. Kategorien ”bruk av kartleggingsverktøy” ser på logopedenes bruk av det kartleggingsverktøyet de har tilgjengelig, samt hva de etterlyser og savner. ”Det viktige samarbeidet” belyser deltakernes samarbeidspartnere i en kartleggingssituasjon som omhandler minoritetsspråklighet. Den siste kategorien ”utvidet bruk av skjønn”/ ”logopedenes profesjonsutøvelse” viser hvordan logopedene bruker sin spisskompetanse om språkutvikling på en hensiktsmessig måte i møte med minoritetsspråklige.
Funnene i analysen, som presenteres i eget kapittel, ble diskutert med bruk av relevant teori fokusert rundt profesjonskompetanse, minoritetsspråklighet og kartleggingsverktøy. | nb_NO |
