Dans, talentidentifisering og talentutvikling - En kvalitativ undersøkelse omkring kulturskolens rolle i utvikling av dansetalenter
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2498908Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for musikk [512]
Sammendrag
Det er de siste årene vært et økende fokus på talent og talentutviklingsarbeid i kulturskolens regi, det har vært på kulturskolens agenda å være et skoleslag ikke bare for bredden, men også for talenteleven. I kulturskolens nye rammeplan Mangfold og fordypning (vedtatt oktober 2014) er det tre ulike programområder som favner elevmassen vi møter på kulturskolen. Fordypningsprogrammet er for elever med spesiell interesse og forutsetninger for spesifikke fagområder, med andre ord talentene og dermed programområdet som fungerer som talentutvikler. Per dags dato revideres kulturskolens nye nasjonale fagplaner som også spesifiserer hvordan fordypningsprogrammet i dans skal drives og hva det bør inneholde.
Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse omkring talentidentifisering og talentutvikling i dans, og søker svar på hvilken posisjon/rolle kulturskolen som institusjon bør ta med tanke på å utvikle unge dansere med spesiell interesse og forutsetninger for å drive med dans, med andre ord hvordan kulturskolene bør bidra til å utvikle unge dansetalenter. Dette er gjort via kvalitative forskningsintervju med informanter fra kulturskoler og høyere utdanningsinstitusjoner hvor datamaterialet fra intervjuene ses opp mot annen forskning, rammeplaner, fagplaner og politiske dokumenter.
Kulturskolen som skoleslag når mange elever og har som både informanter, planer og politiske dokumenter sier et ansvar for å gi de talentfulle danseelevene et godt tilbud hvor de kan få utvikle sitt talent. Realiteten er tross denne enighet at norske kulturskoler har varierende fagtilbud og størrelse, noe som gjør at målet om å gi talentfulle danseelever et godt tilbud vanskelig i enkelte områder. Det er enighet blant informantene om at kulturskolen bør ta ansvar for denne målgruppen, men ikke alene. En kalibrering på tvers av institusjoner (som f.eks. kulturskolen og utdanningsinstitusjoner) både regionalt og nasjonalt løftes frem som forslag for å kunne utruste de talentfulle danserne alt fra grunnopplæringen av. Det er blant informantene stor tro på at dersom grunnopplæringen i dans i kulturskole bedre vil dette gi positive ringvirkninger og høyne nivået blant annet utdanningsinstitusjonene, og på den måten vil kulturskoler og utdanningsinstitusjonene samarbeide for å øke danseferdighetene i Norge.