Samtidsdans i møte med erfaringsrike kropper - inkluderende kunstdidaktiske grep i dans

Abstract

Denne artikkelen fokuserer på erfaringsrike deltakeres opplevelser av å delta i dans, samt på de kunstdidaktiske grepene som rammer inn de meningsproduserende og estetisk- transformative opplevelsene som beskrives. I artikkelen analyseres intervjuer med elleve dansere i alderen fra 70 til 83 år. Alle har deltatt ti år i gruppen Danseteateret55+. Analyse og fortolkning skjer ved hjelp av teori om relasjonelt, kunstnerisk og transformativt orientert didaktikk. I konklusjonen argumenterer forfatteren for at det er møtet med dans som hel kunstform – som inkluderer både lekende, skapende, improvisatoriske, trenende, relasjonelle og berørende dimensjoner – som er meningsproduserende for deltakerne. De kunstdidaktiske grepene som identifiseres, åpner for at deltakerne kan gjennomgå estetisk transformasjon, transformativ læring og dybdelæring i dans. Dette leder til en opplevelse av økt livsglede og livskvalitet samt en sterk identitet som dansende. Emneord: Samtidsdans, improvisasjon, dans og didaktikk, estetisk transformasjon, transformativ læring, dybdelæring i dans