| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvordan havner i Norge kan tilrettelegge for mer miljøvennlig nærsjøskipsfart. Dataen er samlet inn gjennom en distribusjon av et spørreskjema, og gjennom dybdeintervjuer med fire ulike havner.
Havnene legger til rette for å utvikle et lokalt næringsliv, tilbyr omlastingstjenester til og fra land og vann og tilrettelegger for transport til en hel region. Havnene utvikles imidlertid av markedsendringer og må tilpasse seg etter eventuelle markedsmuligheter.
Gjennom spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene ble kartlagt kritiske kriterier for hvordan havnen kan gjøre sin egen drift mer miljøvennlig, og ga et generelt overblikk over hvor langt havnene er kommet i prosessen i dag. Det ble videre undersøkt hvordan havnene kan tilrettelegge for mer miljøvennlig skipsfart.
Havnene må tilrettelegge for å bli en energihub, og må dermed kunne betjene flere aktører på sjøen, i vann og på land. Havnene bør videre fokusere på å søke samarbeid med ulike aktører for å lage et tilbud som gjør det mer gunstig å velge sjøtransporten.
Dette må gjøres når markedet er modent for det. Havnens kostnads- og priselement trekkes frem som viktige faktorer.
Blant de viktigste funnene kom det fram at over 70 prosent av havnene i undersøkelsen tilbyr landstrøm i havnen og i overkant av 50 prosent tilbyr bunkring av LNG. Flere havner har investert i mer miljøvennlig infrastruktur, men det er imidlertid under 25 prosent av skipene som anløper havnene som er mottakelig for teknologien.
Havnene benytter i større grad virkemidler og tiltak som er hensiktsmessige for å stimulere mer miljøvennlig skipsfart, men det må tas høyde for at havnene drives som forretninger og at det ikke kan overinvesteres i et marked som ennå ikke er modent. Dersom det stilles myndighetskrav om infrastruktur i havnene kan dette imidlertid stimulere rederier til å bygge om eller å kontrahere nye skip. | nb_NO |
