Nasjonale læreplanreformer som styringsverktøy i skolen: En kvalitativ studie av lokalt læreplanarbeid etter iverksetting av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06)

Abstract

Sammendrag

Målet for denne avhandlingen har vært å undersøke læreres lokale læreplanarbeid og hvilken betydningen dette har for pedagogisk planlegging og praksis. Skolebasert læreplanarbeid fikk ny aktualitet i Norge fra 2006 med Kunnskapsløftets kompetansemål. Studien har utforsket hvordan lærere forstår og bruker dette nasjonale styringsverktøyet i sitt lokale læreplanarbeid. Hensikten har vært tredelt: å identifisere hvorvidt lærernes vaner er kollektive eller individuelle, å undersøke om de vertikale føringene er regulative eller normative og hvorvidt føringene endrer lærernes vaner, samt å undersøke lærernes oversettelser i konkrete fag.

Studien bygger på nyinstitusjonell teori, og læreplanarbeidet er utforsket med begrepene vaner, føringer og oversettelser. Vanebegrepet setter ord på lærernes eksisterende, institusjonaliserte handlingsmønstre og forståelser. De vertikale føringene undersøkes med teoretiske forståelser om press og multidimensjonalitet, og translasjonsteoretiske perspektiver har blitt brukt til å undersøke lærernes oversettelser i læreplanarbeidet.

Den nasjonale læreplanen har blitt fulgt empirisk gjennom en kvalitativ undersøkelse på to ungdomskolers åttende årstrinn i fagene norsk og samfunnsfag. På skolenivå, teamnivå, faglærernivå og klasseromsnivå har vaner, føringer og oversettelser blitt undersøkt gjennom observasjoner av pedagogisk praksis og intervjuer med lærere og rektorer.

Analysen viser en overvekt av kollektive vaner og handlingsmønstre. Dette utfordrer forståelsen av autonome lærere med en privatisert undervisning. Funnet av regulative lokale føringer som styrer læreres læreplanarbeid, utfordrer oppfatningen av skoler som løst koblede organisasjoner. Resultatene viser at læreres vaner og praksis endres gjennom de lokale læreplanprosessene. Disse nyanserer forståelsen av hva som fører til stabilitet versus utvikling i læreres arbeid med nasjonale læreplaner.

Studien synliggjør hvordan kollektive vaner og lokale føringer reduserer lærernes pedagogiske handlingsrom. I det lokale arbeidet med den nasjonale læreplanen dominerer hensynet til måloppnåelse og forventninger om effektive undervisningsmetoder. Konsekvensene er tosidige. Lærerne får støtte og hjelp til å avklare utydelige forventninger, men samtidig blir lokale planer og undervisning ensrettet og tilpasset opplæring standardisert.

Summary

The aim of this dissertation has been to examine teachers` local curriculum work, and the significance this has had for educational planning and practices. School-based curriculum development gained new relevance in Norway from 2006, with the Knowledge Promotions competence aims. This study explores teachers` perceptions and utilisation of this national management tool in their local work on the curriculum. The purpose of this thesis has been threefold: To identify whether teachers’ habits are collective or individual, to examine whether the vertical guidelines are regulative or normative and whether the guidelines changes teachers’ habits, and to examine the teachers` translations in specific subjects.

This study builds on neo-institutional theory, and curriculum work are explored using the concepts of habits, guidelines and translations. The concept of habit defines the teachers` existing, institutionalised patterns of action and perceptions. Vertical guidelines are examined using theoretical perspectives on pressure and multidimensionality, while translation theoretical perspectives have been provided for examining teachers’ translations in the curriculum work.

The National Curriculum plan was examined empirically with a qualitative study of two secondary schools and year eight students in Norwegian and social studies subjects. Habits, guidelines and translations were studied at the school level, team level, subject teacher level and classroom level, through observations of teaching practices and interviews with teachers and principals.

This analysis indicated a dominance of collective habits and patterns of action. This challenges our perceptions of autonomous teachers and personal teaching methods. These findings, with respect to regulative local guidelines that steer teachers’ curriculum work, challenge our perception of schools as loosely coupled organisations. Results indicate that teachers’ habits and practices were altered through the local curriculum processes, bringing nuances to our perceptions of what promotes stability as opposed to facilitating development of teachers` work with national curriculum.

This study highlights the manner in which collective habits and local guidelines reduce the teachers` pedagogical scope of action. With the local work on the national curriculum, considerations for achievement of objectives and expectations of effective teaching methods dominates. The consequences are twofold, teachers receive support and assistance to clarify ambiguous expectations, but at the same time, local curriculum and instruction become unidirectional, while adapted instruction is standardised.