Han e med, men han bare ødelægg - En sosiolingvistisk studie av barnehagebarn med norsk som andrespråk

Abstract

”Han e med, men han bare ødelægg” er en sosiolingvistisk studie av fire minoritetsspråklige barn i en norsk barnehage. Studien går ut på å observere barnas sosiale lek over en tiukersperiode, for å finne ut om hvorvidt språklige barrierer kan brukes som verktøy i kontruksjons- og rollelek. Språk er det viktigste redskapet vi har for kommunikasjon og samhandling med andre, sier noe om hvem vi er og er viktig for barnets identitet. Språket er derfor en viktig forutsetning for barn som har norsk som sitt andrespråk. Funnene viser at språklige barrierer kan brukes som verktøy når barn med norsk som andrespråk manøvrerer seg inn i lekesituasjoner der andrespråklæring kan skje, og at det kan brukes både som inkluderings- og ekskluderingsverkøy. Språklige barrierer kan brukes som et inkluderingsverktøy i så måte at andrespråksbarnet blir inkludert ved enten å være helt passiv eller ved å bråke og forstyrre de andre som leker. Når barnet nærmer seg leken ved å forstyrre, blir han forklart at dette ikke er lov, og blir deretter inkludert i leken. Majoritetsbarn kan også få hjelp av barnehagelæreren til å inkludere minoritetsbarn. Dette kan foregå ved å ubevisst ta i bruk noen av Tabors (1997) fem strategier om trening i å hjelpe minoritetsbarn med språklæring, og ved å få råd fra den voksne om hvordan andrespråksbarnet skal inkluderes. Språkbarrierer kan også brukes som ekskluderingverktøy ved at andrespråksbarna eksluderer seg selv når de ikke mestrer å bidra språklig. I denne avhandlingen finnes eksempler på situasjoner der andrespråksbarnet trekker seg ut av leken, fordi han ikke klarer å uttrykke seg ekspressivt og dermed ikke klarer å påvirke den. I andre situasjoner der andrespråksbarn ødelegger for andre barn som leker, finnes også eksempler på at barnet blir ekskludert, fordi den andre opplever det som et ønske om å være alene. Studien viser også at andrespråksbarnet kan bli ekskludert ved å ikke inneha høy nok kulturell kapital i en bestemt lek, lekekapital, som Zachrisen (2013) kaller det.