Bilingvalitet på digitale kommunikasjonsplattformer: en funksjonell tilnærming
Master thesis
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- NTNU Handelshøyskolen [1780]
Abstract
Når teknologi ble innført ved mange arbeidsplasser medførte dette utfordringer for det
samiske samfunnet. I starten eksisterte det i teknologien ikke noe støtte for de samiske
tegnene, og dette resulterte i at samisk ikke kunne bli benyttet i like stor grad som det norske
språket i de nye teknologiske hjelpemidlene. De siste tiårene har derimot en slik støtte utbredt
seg i de fleste områder, men fortsatt viser erfaring ved tospråklige virksomheter i samiske
områder at norsk er det mest prefererte språket på digitale kommunikasjonsplattformer.
Denne oppgaven hadde til hensikt å belyse ifra ett funksjonelt perspektiv noe av årsakene til
at norsk foretrekkes fremfor samisk i bilingvale organisasjoner.
Oppgaven har begrenset seg til å fokusere på tre hovedområder ved kommunikasjon på
digitale plattformer – kommunikasjonstype, involverte parter og infrastruktur. Det har blitt
gjennomført en undersøkelse på en tospråklig videregående skole der ansatte ved skolen har
deltatt i individuelle intervjuer. For å danne et reelt faktagrunnlag har man i tillegg gjort
observasjoner av språkbruk på de digitale kommunikasjonsplattformene ved virksomheten
over en periode på fire måneder. For å identifisere sammenhenger og spenninger mellom de
ulike elementene som involveres i en kommunikasjonsaktivitet har man i oppgaven benyttet
aktivitetsteori som rammeverk. Med aktivitessystemer skisseres ulike situasjoner der
kommunikasjon er sentralt. Blant annet kan det skisseres tilsvarende situasjoner der norsk
eller samisk benyttes, og identifisere om det eksisterer spenninger i eller mellom situasjonene.
Gjennom undersøkelsen som har blitt gjennomført har man identifisert noe av årsaken til
språkvalg brukere av digitale kommunikasjonsplattformer ved en tospråklig virksomhet gjør. I
utgangspunktet antok man at teknologiens påvirkning på kommunikasjonen medførte
spesifikke språklige preferanser. Derimot har undersøkelsen vist at brukerne benytter mer
samisk på grunn av teknologien. Årsaken til at norsk benyttes i så stor grad på en definert
samisk institusjon er av mer sosiotekniske årsaker. Mennesker som kommuniserer med
hverandre tar hensyn til hverandres språklige preferanser, uavhengig av teknologisk utvikling
eller begrensing.
Denne oppgaven har identifisert mulige årsaker til språkvalg ved en samisk institusjon og kan
ikke nødvendigvis generaliseres for andre tospråklige virksomheter og organisasjoner.