Bilingvalitet på digitale kommunikasjonsplattformer: en funksjonell tilnærming

Abstract

Når teknologi ble innført ved mange arbeidsplasser medførte dette utfordringer for det samiske samfunnet. I starten eksisterte det i teknologien ikke noe støtte for de samiske tegnene, og dette resulterte i at samisk ikke kunne bli benyttet i like stor grad som det norske språket i de nye teknologiske hjelpemidlene. De siste tiårene har derimot en slik støtte utbredt seg i de fleste områder, men fortsatt viser erfaring ved tospråklige virksomheter i samiske områder at norsk er det mest prefererte språket på digitale kommunikasjonsplattformer. Denne oppgaven hadde til hensikt å belyse ifra ett funksjonelt perspektiv noe av årsakene til at norsk foretrekkes fremfor samisk i bilingvale organisasjoner. Oppgaven har begrenset seg til å fokusere på tre hovedområder ved kommunikasjon på digitale plattformer – kommunikasjonstype, involverte parter og infrastruktur. Det har blitt gjennomført en undersøkelse på en tospråklig videregående skole der ansatte ved skolen har deltatt i individuelle intervjuer. For å danne et reelt faktagrunnlag har man i tillegg gjort observasjoner av språkbruk på de digitale kommunikasjonsplattformene ved virksomheten over en periode på fire måneder. For å identifisere sammenhenger og spenninger mellom de ulike elementene som involveres i en kommunikasjonsaktivitet har man i oppgaven benyttet aktivitetsteori som rammeverk. Med aktivitessystemer skisseres ulike situasjoner der kommunikasjon er sentralt. Blant annet kan det skisseres tilsvarende situasjoner der norsk eller samisk benyttes, og identifisere om det eksisterer spenninger i eller mellom situasjonene. Gjennom undersøkelsen som har blitt gjennomført har man identifisert noe av årsaken til språkvalg brukere av digitale kommunikasjonsplattformer ved en tospråklig virksomhet gjør. I utgangspunktet antok man at teknologiens påvirkning på kommunikasjonen medførte spesifikke språklige preferanser. Derimot har undersøkelsen vist at brukerne benytter mer samisk på grunn av teknologien. Årsaken til at norsk benyttes i så stor grad på en definert samisk institusjon er av mer sosiotekniske årsaker. Mennesker som kommuniserer med hverandre tar hensyn til hverandres språklige preferanser, uavhengig av teknologisk utvikling eller begrensing. Denne oppgaven har identifisert mulige årsaker til språkvalg ved en samisk institusjon og kan ikke nødvendigvis generaliseres for andre tospråklige virksomheter og organisasjoner.