Rotatorier som levendefor til torskeyngel

Abstract

Stabil og forutsigbar produksjon av rotatorier er avgjørende for å lykkes med marin yngelproduksjon. I denne rapporten gis det en innføring i dagens kunnskap knyttet til rotatorier (DPI). Dette omfatter tema som generell biologi, ernæring, mikrobiologi, produksjonsformer og ny teknologi. Delprosjekt 2 (DP2) omfatter dyrking og kjemiske analyser av de vanligste dyrknings- og anrikingsforene som benyttes til rotatorier i Norske klekkerier i dag. Resultatene viste at næringsinnholdet i rotatorier kan variere vesentlig gjennom en dyrkningsperiode hvor det er blitt brukt samme foringsdose av DHA Chlorella. Det ser også ut til næringsinnholdet rotatoriene får gjennom dyrkningsfasen bestemmer mye for rotatorienes ernæringsstatus etter en anrikning. Dette vii si deres innhold av protein, lipid, karbohydrat, og dermed også deres innhold av energi. I delprosjekt 3 (DP3) ble de to rotatorieartene B.plicatilis (Nevada) og B.ibericus (Cayma) sammenlignet. De ble vurdert ut fra vekst, vannkvalitet i kulturene, mikrobielle og ernæringsmessige forhold. Økende grad av vannutskifting gav en positiv effekt og reduserte nivået av ammoniakk og antallet koloniformende bakterier i rotatoriekulturene. De to rotatoriene B. Nevada og 8. Cayman oppnådde like fettsyreprofiler når de ble anriket med samme lipidkilde, og fettsyresammensetningen i begge rotatoriene var godt korrelert med nivåene i diettene. I delprosjekt 4 (DP4) ble rotatorier sammenlignet med pollplankton og dyrkede copepoder (Acartia tonsa) ved hjelp av NMR. Her ble det konkludert med at pollplankton og dyrkede copepoder er svært like i sammensetning. Det siste delprosjektet (DP5) omfatter analyser fra yngelklekkeriene i Norge. Yngelanleggene ble besøkt to ganger i løpet av en startforingsperiode, og prøver av rotatorier og fiskelarver ble tatt ut. Rotatorieprøvene ble analysert ved hjelp av NMR. I tillegg ble det utført alyser av karbon og nitrogen innhold i rotatoriene og fiskelarvene. Det ble konkludert med at det er forskjeller mellom anleggene og at det er forskjeller i reproduserbarhet mellom prøveuttakene for de ulike anleggene.