| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å belyse hvordan jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplever kroppsøvingsfaget i skolen. Bakgrunnen for studien er blant annet at statistikk viser at gjennomsnittskarakteren i kroppsøvingsfaget på landsbasis, er lavere på noen yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med Studiespesialisering som er én av flere studieretninger innen studieforberedende utdanningsprogram (Hjernen og hjertet, 2016). I tillegg hevder studier at det er flere elever som ikke fullfører studieløpet på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med studieforberedende utdanningsprogram (Utdanningsdirektoratet, 2015), og kroppsøving ser ut til å være det faget elevene dropper ut av først ved frafall i skolen (Utvær, 2013a). Problemstillingen for studien er derfor: «Hvordan opplever jenter på yrkesfag kroppsøvingsfaget i videregående skole?»
Studien er en kvalitativ studie basert på en fortolkende fenomenologisk tilnærming. For å belyse problemstillingen har det blitt gjennomført ni kvalitative intervju av jenter mellom 16 og 18 år. Jentene i studien har ulik interesse for faget. Det er både jenter som gruer seg til timene og jenter som liker faget. Fra et elevperspektiv er det mulig å finne ut mer om hvordan jentene opplever å delta i kroppsøvingsfaget, og det er mulig å gå i dybden på hver enkelt elevs erfaringer.
Funnene i studien viser at faget dessverre ikke oppnår det faget i utgangspunktet er ment for hos alle jenter i skolen, nemlig å være et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede gjennom gode opplevelser i faget. Jentene med lav- og middels karakter i denne studien beskriver kroppsøvingsfaget som enten skummelt, kjedelig eller meningsløst. Jentene med høy karakter liker faget. Flertallet av jentene opplever at de ikke lærer noe og at de ikke har noen relasjon til kroppsøvingslæreren. Et av flere hovedfunn i denne studien er at jentene opplever faget som «blottleggende» i forhold til kropp og utseende, og at de opplever at det eksisterer en «performance code» i faget (Evans & Penney, 2008). Det at kropp og kroppslig selvpresentasjon er så synlig i faget, er svært vanskelig for flertallet av jentene og en veldig sentral del av jentenes svar i denne studien. For jentene med lav- og middels karakter oppleves det som skummelt og sårbart. Jentene med høy karakter liker å vise seg fram og å bli sett. Likevel kan det virke som at det å ha en høy karakter i faget ikke er tilfredsstillende nok. Utseende etterstrebes av samtlige jenter uavhengig av prestasjon og karakter i faget. Jentene trekker fram samfunnets fokus på kropp som én av årsakene til at det er slik. Dette utfordrer jentenes motivasjon og mestringstro i faget, men også selvoppfatningen deres.
Funnene i denne studien er blitt drøftet i lys av aktuelle studier om kroppsøvingsfaget, formålet med faget og teorier om kjønn, kropp og helsefremming. | nb_NO |
