| dc.description.abstract | Bakgrunn: Temaet for denne masteroppgaven er barn og unges brukermedvirkning og barndom sett i lys av tre utvalgte offentlige dokumenter for helsesøstertjenesten i perioden 1998- 2016. Dokumentene er nasjonale styringsverktøy for den sosiale praksis og brukes i det daglige arbeidet i helsesøstertjenesten. Barndommen kan betegnes som historisk og sosialt konstruert. Ulike aktører konstruerer barndom samtidig som fenomenet forandres i forhold til tidsepoker og kontekst. Ulike samfunnsendringer påvirker barndomssyn og barn og unges posisjon, eksempelvis individualisering og institusjonalisering av barn og unge i dag. Dette får også betydning for den sosiale praksis. Problemstillingen er: Hvordan er diskurser om barn og unges subjektposisjon i lys av begrepet brukermedvirkning beskrevet i tre sentrale offentlige dokumenter for helsesøstertjenesten i perioden 1998- 2016?
Metode: Metodisk anvendes en kvalitativ tilnærming med en dokument- og diskursanalyse ut fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv som teoretisk referanseramme. Dokumentene utgjør det empiriske materiale. I første analysedel undersøkes dokumentenes produksjon, funksjon og innhold sett i lys av den konteksten og tidsperioden de ble til i med utgangspunkt i Priors og Bowens tilnærmingsmåter. Deretter foretas en trinnvis diskursanalyse av utvalgte tekstutdrag om temaet ut fra Neumanns anbefalinger. Meningsbærende enheter i språket undersøkes relatert til temaet barn og unges brukermedvirkning.
Funn og konklusjon: Ulike diskurser om barn og unges subjektposisjon ved brukermedvirkning kan identifiseres i disse dokumentene. I analysen avtegnes ulike «virkeligheter», betegnet som representasjoner. Via språket konstrueres diskurser om barn og unges brukermedvirkning, betegnet som demokrati-, rettighets-, kunnskaps- og barndomsdiskurs i denne studien. Diskursene både forener og differensierer i forhold til begrepets betydning i de ulike tidsperiodene. Temaet brukermedvirkning har stabil aktualitet gjennom tidsrommet. FNs Barnekonvensjon utgjør et felles referansepunkt for de tre tidsperiodene i forhold til barn og unges rettigheter. I dag er temaet ytterligere vektlagt sammenlignet med dokumentene fra 1998 og 2004. Brukernes egne erfaringer og det de oppfatter som viktig for dem skal vektlegges i den kunnskapsbaserte praksis. Barn og unges rettigheter og behov er sentrale for helsetjenestens kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid. Samtidig stilles det økte krav om evidensbaserte tiltak i helsetjenesten. | nb_NO |
