''Jeg må gjøre det jeg kan for at barnet skal fungere best mulig. Da må jeg ta noen diskusjoner'' - En kvalitativ studie om etikk i det flerkulturelle foreldresamarbeidet i barnehagen

Abstract

I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver finner vi at barnehagepersonalet "må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på" (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 10). Foreldresamarbeid kan generelt sett være utfordrende, og et flerkulturelt foreldresamarbeid kan by på andre typer utfordringer enn samarbeidet med majoritetsforeldre (Nordahl, 2007 i Sand, 2016). Andelen minoritetsspråklige barn i norske barnehager har de siste årene vært økende. Barnehagepersonalets refleksjon rundt det å foreta etisk gode valg i møte med flerkulturelle familier har slik blitt aktualisert. Formålet med denne undersøkelsen har vært å sette søkelys på barnehageansattes tanker og meninger omkring etiske problemstillinger i det flerkulturelle foreldresamarbeidet. Dette ledet fram til problemstillingen: Hvilke etiske problemstillinger løftes fram av pedagoger når det gjelder det flerkulturelle foreldresamarbeidet? For å besvare problemstillingen har jeg foretatt fokusgruppeintervju med fire pedagoger som jobber i barnehage, alle fire har lang erfaring fra flerkulturelt foreldresamarbeid. Ved at de delte sine tanker i fokusgruppeintervju har jeg fått økt innsikt i hvilke etiske problemstillinger de mener å stå overfor i samarbeidet.

Studien viser at pedagogene ønsker å samarbeide nært med foreldrene for å forstå familien og den kulturen de kommer fra. Når de mener at de ikke klarer å oppnå denne nærheten og forståelsen, så kan det oppfattes som en etisk problemstilling. Asymmetrien i relasjonen ser også ut til å by på etiske utfordringer. Pedagogene reflekterer over hvordan de kan oppnå en mer likeverdig relasjon ved å trygge foreldrene, slik at samarbeidet kan bli til det beste for barnet. Pedagogene mener å oppleve det som utfordrende å foreta etisk gode valg i samarbeidet når annerledesheten blir dominerende. Pedagogene støtter seg til egen kompetanse, til lover, normer og regler, og har på mange måter støtte i systemet når de vurderer om det som er annerledes likevel kan være godt nok. Deltakerne reflekterer rundt en usikkerhet de har i forhold til valg de tar i møte med familiene. De kan være usikre på om de i møte med foreldrene kan bli for tolerante, og de kan tvile på om de har vært tydelige nok i forhold til å begrunne egen praksis overfor foreldrene.

Pedagogene ser ut til å ha behov for et forum der de kan drøfte ulike oppfatninger med foreldrene, og der partene kan presentere grunnene for de valgene de tar og slik oppnå større forståelse for den andres prioriteringer.