| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg grunnskolelæreres erfaringer med og oppfatninger om tilpasset opplæring for evnerike elever, avgrenset til faget matematikk. Elevgruppen er et fraværende felt i den norske lærerutdanningen og i spesialpedagogikken. Tidligere studier og litteratur om evnerike elever etterspør stadig mer forskning på feltet i en norsk skolekontekst, slik at en kan få et bredere grunnlag for å beskrive deres opplæringssituasjon i Norge. Formålet med studien er å sette fokus på om dagens evnerike elever får den opplæringen de ifølge Opplæringslovens § 1-3 har rett på, når det gjelder en undervisning som er tilpasset deres evner og forutsetninger. I studien blir elevenes situasjon synliggjort gjennom lærernes perspektiver.
For å få innsikt i læreres opplevelser av tilpasset opplæring for evnerike elever, benyttet jeg en kvalitativ forskningsmetode i form av semistrukturerte intervju med fire grunnskolelærere ansatt på kommunale skoler i Norge, som alle har erfaring med elevgruppen. På bakgrunn av analyse og tolkning av studiens funn, fremkommer det at det er lærerne selv som hovedsakelig er pådrivere for tilpasningsarbeidet, ikke skolen som organisasjon. Lærerne viser til ulike pedagogiske og organisatoriske differensieringsstrategier de enten benytter, har benyttet eller kan tenke seg å benytte for å tilpasse opplæringen for elevgruppen. De fleste strategiene som fremheves er ment å brukes innenfor klassens rammer, slik som berikelse, akselerasjon og elevmedvirkning, og fremmer dermed inkludering av evnerike elever i klassefellesskapet. I denne sammenheng antydes det at lærerne utøver en induktiv tilnærming til undervisning, med fokus på prosessen fremfor produktet. Inkluderingsprinsippet fremtrer også i forbindelse med egenskaper deltakerne trekker frem som viktige hos lærere som arbeider med evnerike elever. Blant annet fremheves evnen til å utvikle og opprettholde en grunnholdning i klassen om at det er lov å være flink, og betydningen av at læreren har entusiasme og engasjement for å prøve ut ulike former for tilrettelegging. Læreren bør fremme styrkene til hver enkelt elev, samt respektere at elevene har ulike forutsetninger og evner.
Til tross for at lærerne nevner flere faktorer som kan være med å gjøre tilpasningsarbeidet utfordrende, slik som manglende ressurser for og kunnskap om evnerike elever, viser studiens resultater at det er overkommelig for lærere å ivareta evnerike elever innenfor prinsippet tilpasset opplæring. Etter min oppfatning kreves det likevel en økt synliggjøring av evnerike elever og deres behov for tilpasset opplæring i alle norske grunnskoler. | nb_NO |
