| dc.description.abstract | Masteroppgaven tar for seg temaet digital teknologi i sangundervisning, og undersøker hvordan sangelever skaper mening i dette fenomenet gjennom problemstillingen: ”Hvordan iscenesette et sanglæringsrom med digital teknologi som meningsskapende ressurs for læring?”. Problemstillingen gir rom for de to ulike perspektiv som er undersøkt: didaktisk design og elevers meningsskaping. Oppgaven har en kvalitativ forskningstilnærming og bygger på et sosialkonstruktivistisk syn på kunnskap. Med teoriene sosiokulturell læringsteori, multimodal læringsteori og TPACK som referanseramme undersøkes samspillet mellom sangelev, pedagog og teknologi gjennom en formativt forskningsdesign. Det ble utviklet et design av sangundervisningen som inkluderte ulike innholdsfellesskap, apper og programvarer med musisk innhold gjennom tre undervisningsøkter med mellomarbeid. Metodene som ble benyttet for å generere empiri er blogg, refleksjonslogger, videoobservasjon, feltnotater, deltakende observasjon, forskerlogg og refleksjonssamtaler. Empirien ble analysert gjennom en narrativ analysemetode. Funnene i studien viser at elevene skaper mening i det teknologiske gjennom arbeid med identitet, multimodalitet og motivasjon. Det viser også at sanglærerens kunnskapsområder er ekspanderende i det digitale samfunnet, og i like viktig som fagkunnskapen og den pedagogiske kunnskapen er lærerens teknologiske kunnskap. Bruk av digitale ressurser i sangundervisningen kan bidra til en mer kroppslig tilnærming til læring hvor sangelevene tar aktivt del i læringssekvensen, noe som igjen fører til å utvikle elevenes selvstendighet. Funnene viser også hvordan uformelle læringsressurser kan inkluderes i et sanglæringsrom, og at sangelever tilegner seg kunnskap gjennom et utvidet perspektiv som bør anerkjennes av sanglæreren for å tilrettelegge for læring som skaper mening hos elevene. | nb_NO |
