Bærekraftig beiting i fjellet: Hvilke prinsipper legger sentrale interessegrupper til grunn for å balansere mellom ressursbruk og ressursgrunnlag?

Abstract

Husdyrbeiting med sau har påvirket fjellandskapet i Norge gjennom flere tusen år. Den regionale variasjonen i tetthet av sau har imidlertid gitt oss ulike landskap og dermed ulikt biologisk mangfold. Vi mangler i dag et omforent syn på hva som er et bærekraftig beitetrykk i fjellet. I denne studien har vi gjennomført en dialogprosess med sentrale interessegrupper der målet har vært å komme frem til anbefalinger for en ny forvaltningspraksis for sauebeite i fjellet. Representanter for 12 organisasjoner og institusjoner har deltatt i tre intensive workshops over en periode på tre år. Deltakerne representerer ulike sektorer sentrale for sauebeiting som ressursbruk. Tre spørsmål var utgangspunkt for workshopene: (1) Hvilket landskap ser vi for oss i fjellet i 2030? (2) Hvilket målbilde for beitebruk i fjellet er ønskelig? (3) Hvordan utvikle en bærekraftig forvaltningspraksis for beitebruk i fjellet? Resultatene viser at interessegruppene har en samlet visjon for bærekraftig beiting: De argumenter for et moderat til høyt beiterykk. Denne vurderingen baserer seg på en diskusjon av tre grunnleggende spørsmål; hva er bærekraft, hva er bærekraftig beitebruk og hvilke tålegrenser finnes for beitebruk? Studien undersøker komplekse samfunnsmessige verdivurderinger som ligger til grunn for oppfatninger om ressursbruk og ressursgrunnlag i fjellet, men også avveininger mellom ulike landskapstyper og økosystemtjenester som beitebruken skaper.