«Hva kjennetegner dans i videregående skole?» - En analyse av fagenes kunnskap, pedagogikk og praksis

Abstract

Masteroppgaven har til hensikt å gi en forståelse av undervisningspraksis på programfag dans, på studieretning for Musikk, dans, drama. Dette satt i relasjon til føringer i Kunnskapsløftet og læreplaner. Målgruppen for masteroppgaven er alle aktører som er involvert i opplæring og utdanning, og andre involverte i skolen; formidlere, forskere, politikere, byråkrater, elever og foreldre. Fokus er rettet mot tilpassing av undervisning i en heterogen elevgruppe innen sceniske dansefag. Det overordnede formålet i programfagene, er i følge læreplanene å gi elevene en helhetlig innsikt i scenisk dans, og ferdigheter som kan legge til rette for videre utdanning innen fagområdet. Undervisningen foregår i heterogene grupper hva angår både bakgrunn innen dans og ambisjonsnivå. Aktivitetene i dansetimene er orientert rundt tekniske, fomidlingsrettede og/eller kreative oppgaver. Funksjonell og stilistisk fundamentert utøvelse av bevegelsesmaterialet er et gjennomgående tema, og det benyttes dermed ulike metoder for å imøtekomme fagområdets komplekse innhold. Studien har en kvalitativ tilnærming i form av en kasusstudie, der informantene er elever og lærere ved ei veletablert danselinje. For å gi et mest mulig helhetlig bilde er undervisningen belyst fra 3 ulike perspektiver; styringsdokumenter, lærere og elever. Som teoretisk rammeverk er det benyttet teori hentet fra Basil Bernsteins omfattende arbeid med analyse av undervisning. Hos Bernstein er forholdet mellom struktur (dokumenter), handling (praksis) og aktør (elever, lærere) satt på dagsorden, og ivaretar dermed både makro- og mikroperspektiver i analyse av utdanningssystemer. Dette gjennom en strukturell tilnærming til skolen kombinert med en interaksjonistisk tilnærming til eleven i skolen. I så måte teorier som er egnet til å belyse forskingsfokus for dette studiet. Mine funn blir presentert og drøftet gjennom 3 forskningsspørsmål, hvor styringsdokumenter, pedagogisk praksis, og elevenes opplevelser settes i en større sammenheng. Her viser funn at undervisningen på programfag totalt sett representerer en tilnærming til kunnskap, som synes å ivareta elvenes ulike ståsted på en helhetlig måte. Dette gjennom undervisning som utfordrer elevenes; intellektuelle, kognitive, fysiomotoriske, estetiske, kreative og etiske sider. En kompleks og krevende tilnærming til læring, både for elever og lærere, men som bidrar til en dannelsesprosess som estetiske læreprosesser er alene om. Kanskje ligger det her en nøkkel som kan åpne opp for nye rom innen andre fagområder?