| dc.description.abstract | Flyktninger har en lavere deltakelse i arbeidslivet enn resten av befolkningen. Ved økt mengde flyktninger blir det satt press på systemene rundt flyktninger i Norge.
Oppgaven har hatt fokus på en oppdagende prosess ved å bruke metoder fra design. Det er satt spesielt fokus på tjenestedesign som tilnærming. Gjennom intervju av ulike aktører, desk-research og analyse fant jeg hvilket mulighetsrom og problem jeg skulle fokusere på. Utforskning gjennom intervjuer og test av ideer førte til ny innsikt om utfordringer som kan påvirke om arbeidsgivere har praksisplass eller ikke. Et løsningsforslag, som inkluderer forskjellige aktørers utfordringer og behov, ble utviklet. Det blir presentert i en tjenestereise, en film og i rapporten.
En flyktning bosatt i en kommune vil delta på et 2-årig introduksjonsprogram, som skal lede til arbeid eller utdanning. Praksisplass blir brukt som virkemiddel for at deltakerne skal lære norsk, forstå norsk arbeidskultur og få en norsk referanse på CV-en. Dette prosjektet tar for seg hvordan vi på en bedre måte kan ta nytte av flyktningens erfaring og kompetanse fra hjemlandet, ved å få dem inn i relevant arbeidspraksis.
Forslaget til ny tjeneste fokuserer på å differensiere seg fra andre tiltak. Arbeidspraksisen skal være relevant til flyktningens bakgrunn og kompetanse, dette er viktig for å bedre ta nytte av ressursene, og at arbeidsplassene skal få mer hjelp enn en bruker på oppfølging. Gjennom en informasjonskampanje skal mulige faddere bli informert og motivert, og målet er at de selv skal registrere sin interesse. Arbeidsgiver velger selv hvem en ønsker å ha i praksis gjennom en intervjurunde, og slik skapes en bedre match for både kompetanse og personlighet. Mulig fadder vil motta en informasjonspakke som legger til rette for en bedre opplevelse av praksistiden. | |
