Den medisinske selvmorderen i individualismens tid

Abstract

Artikkelen starter med en drøfting av selvmordets rasjonalitet sett fra en filosofisk synsvinkel. Deretter forklares og defineres termene «eutanasi» og «legeassistert selvmord», som begge fortolkes moralsk som former for kontrollerte, medikaliserte selvmord. Det gis deretter en beskrivelse av hvor normalisert begge deler har blitt i BeNeLux-landene, og at dette kan leses som uttrykk for en individualistisk kultur der kontroll med egen død er blitt stadig viktigere. Artikkelen beskriver også hvordan praksisen med assistert selvmord i Sveits er spesiell ved at den ikke involverer helsepersonell i særlig grad. Dernest beskrives norsk forskning på kreftpasienters forhold til eutanasi og legeassistert selvmord, samt at pasienters ønske om disse typene unaturlig død kan være svært komplekse. Til slutt problematiseres forestillingen om at vi vet vår eget beste, og det antydes at vi er mindre rasjonelle enn vi har for vane å tro.