MOTOR BEHAVIOR IN CHRONIC FATIGUE SYNDROME AND FIBROMYALGIA

Abstract

Bakgrunn: Kronisk utmattelsessyndrom (CFS) er karakterisert ved funksjonsnedsettende utmattelse, mens fibromyalgi (FM) karakteriseres av utbredte kroniske smerter, men det er stor grad av overlapp mellom symptom mellom disse diagnoser. Det er derfor et spørsmål hvorvidt disse likheter handler om komorbiditet mellom diagnoser eller er ulike uttrykk for samme lidelse. Patologi og underliggende mekanismer som forklarer CFS og FM er uklare. Mål: Denne avhandlingen har undersøkt ulike aspekter av motorisk kontroll, spesielt statisk og dynamisk postural kontroll, hos pasienter med FM og CFS sammenlignet med friske kontrollpersoner (HC) for å lære mer om likheter og ulikheter mellom lidelsene. Metoder: Vi rekrutterte 75 kvinnelige deltakere i alderen 19-49 år, jevnt fordelt på tre grupper (CFS, FM og HC). Statisk postural kontroll ble testet med 60 sekunder stående stille på en kraftplattform i fire ulike tilstander: med øyene åpne, med øyene lukket, på mykt underlag og med en samtidig kognitiv oppgave å telle baklengs. Statisk kontroll ble analysert som amplitude og frekvens av kroppssvai og av dreiemoment over ankelleddet (som kontrollerer kroppssvai). Dynamisk postural kontroll ble testet ved initiering av gange og ble analysert ved bruk av tau-konseptet for relasjonen mellom posisjon og hastighet, og for reaksjonstid. Finmotorisk kontroll for øvre ekstremitet ble evaluert med Purdue Pegboard Test, dvs. utfra antall pinner plassert på brettet i løpet av 30 sekunder. Resultater: Resultatene viste lavere postural kontroll hos pasienter med FM og CFS, men ingen signifikante forskjeller mellom pasientgruppene. Dog, sammenlignet med HC, viste pasientene med FM dårligere kontroll enn de med CFS når persepsjon, dvs. syn og underlag, ble manipulert. Motsatt viste de med CFS (sammenlignet med HC) dårligere kontroll enn de med FM da kognisjon ble stresset. Stående på mykt underlag viste begge pasientgruppene større amplitude og lavere frekvens for kroppssvai sammenlignet med HC (p˂ 0.05). Også ved telleoppgaven viste pasientene lavere frekvens for kroppssvai men større amplitude av dreiemoment over ankelleddet enn HC (p˂ 0.01). Sammenlignet med HC viste begge pasientgruppene dårligere dynamisk kontroll av balanse (p < 0.05) og signifikant lenger reaksjonstid ved initiering av gange (p˂ 0.01). For Purdue Pegboard testen scoret 20% av pasientene med FM og 15% av pasientene med CFS lavere enn terskelverdien for forventet prestasjon, men det var ingen signifikant forskjell mellom pasientgruppene. Konklusjon: I sum viste pasientene med FM og de med CFS omtrent samme lave nivå av motorisk kontroll, men ulike trender sammenlignet med HC: lavere postural kontroll hos pasienter med FM ved økte krav til persepsjon og lavere postural kontroll hos pasienter med CFS ved stress av kognisjon. Trendene indikerer at somatisk nedsettelse kan være mer påvirket ved FM, mens kognitiv evne virker mer nedsatt ved CFS. Resultatet hentyder subtile ulikheter mellom CFS og FM.