| dc.description.abstract | Hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. (Lovdata. Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (Opplæringslova), 1998). Den pedagogiske psykologiske rådgiveren har et ansvar for å samarbeide med andre kolleger. De skal også samarbeide med ansatte i barnehager, skoler, andre hjelpeinstanser, slik som barnevern, habiliteringstjenesten, barne- og
ungdomspsykiatrien, fastleger, foreldre og barnet/ungdommen. Etikken kan hjelpe fagfolk til å forstå hvordan vi kan samhandle, hvordan vi kan vise omsorg og omtanke, og etikken understreker menneskeligheten i hver profesjonsutøver.
Jeg ønsket å se nærmere på vår etiske refleksjon i arbeidshverdagen, om det var flere PP-rådgivere enn meg som opplevde å bli utfordret på sine etiske verdier, og aller mest ønsket jeg å finne ut hvordan de håndterte disse utfordringene. Problemstillingen for denne studien er: Noen sentrale etiske utfordringer som PP-rådgivere møter i samarbeidet med foreldrene og/eller elev, og hvordan PP-rådgiveren håndterer disse?
Metoden var semistrukturert intervjumanual og utvalget besto av fem PP-rådgivere og én prest.
Konklusjonen er (1) alle møter etiske utfordringer i sin arbeidshverdag, (2)å møte utfordringer er frustrerende og spennende, og (3) hovedverktøyet til å møte utfordringer var PP-rådgiveren selv, med sin evne til å samarbeide og samtale.
Disse funnene drøftes avslutningsvis i masteroppgaven og blir tolket i lys av etikkteori fra Frode Nyeng og praksisrelevant kunnskap, da oppgaven skal være en erfaringsbasert master. Nyengs hovedpoeng er å kategorisere syv etiske teoriretninger som kan fungere som rammeverk når vi søker å forstå etikk. Han deler etisk teori inn i konsekvensetikk, deontologisk etikk, dydsetikk, kontraktsteori, diskursetikk, nærhetsetikk og eksistensialistisk etikk. Å tilegne seg kunnskap om ulike etiske teorier vil være en forutsetning for å ha nyansert etikkforståelse, og da også en utvidet mulighet til å håndtere de etiske utfordringene. | nb_NO |
