| dc.description.abstract | Forskning viser at rapportering av psykiske plager er høy blant dagens ungdom. Disse plagene knyttes i stor grad til symptomer på stress og bekymringer i hverdagen (Bakken, 2016). Fra politisk hold, blir skolen trukket frem som en velegnet arena for å møte denne problematikken gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid (Meld. St. 34 (2012-2013); St. meld. Nr. 47 (2008-2009)). Samtidig lovfestes elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring i Kunnskapsløftet (LK06). Dermed har skolen et stort ansvar for elevene og deres psykiske helse. Med denne bakgrunnen ønsket jeg å sette fokus på hvordan lærerne erfarer denne situasjonen. De står i en nær posisjon til elevene og kan derfor bidra med verdifull kunnskap om forhold som kan påvirke elevenes psykiske helse i skolen.
Temaet ble belyst ut i fra denne problemstillingen:
Hva er tre læreres erfaringer relatert til elevenes psykiske helse i ungdomsskolen?
For å besvare studiens problemstilling, valgte jeg en kvalitativ metodisk tilnærming hvor jeg har intervjuet tre ungdomsskolelærere. Teorigrunnlaget har to ulike fokus. I den første delen beskrives teorier på elevnivå. Det vil si teorier som belyser elevenes psykiske helse i et pedagogisk-psykologisk perspektiv. Andre del utgjør teorier på lærernivå. Dette er teorier som omhandler kognitive og emosjonelle prosesser, som har bidratt til å forklare lærernes erfaringer i arbeidet.
De sentrale funnene i studien viser at lærerne på den ene siden erfarer muligheter knyttet til arbeid rettet mot elevenes psykiske helse i skolen. Lærerne opplever at de har mulighet til å påvirke elevenes psykiske helse positivt gjennom det relasjonelle møtet med elevene, og ved å kunne gi elevene erfaringer med å mestre gjennom tilpasset opplæring. På den andre siden erfarer lærerne utfordringer med arbeidet rettet mot elevenes psykiske helse. Disse utfordringene kan knyttes til et begrenset handlingsrom for lærerne, høyt læringstrykk og ressursknapphet i skolen. Sett i et overordnet perspektiv er det mye som tyder på at disse utfordringene er et resultat av en dreining mot en prestasjonsorientering i samfunnet vi lever i. Skolen fremstår som et speil på dette samfunnet. Mye tyder på at lærerne ikke får praktisere på den måten de mener er til det beste for elevene. De får ikke utnyttet det de ser av muligheter til å støtte opp om elevenes psykiske helse, og opplever dermed å praktisere på tvers av sine verdier. Dette oppleves for dem som belastninger i arbeidet. Belastningene ser ut til å gå ut over deres trivsel og motivasjon i arbeidshverdagen. | nb_NO |
