| dc.description.abstract | Denne studien søker innsikt i lærerstudenters profesjonelle utforming innenfor en statlig norsk høgskole. I arbeidet kartlegges rådende diskurser blant studenter som er under utdanning, og studien søker innsikt i hvordan studentenes selv, her forstått som bevegelig og desentrert, formes i utdanningen og hvordan det konstruerer bestemte former av profesjonalitet.
Studien er inspirert av Michel Foucaults diskursteoretiske tenkepraksis (f.eks. Foucault, 1969). I tråd med hans diskursorienterte teoretiske grep, oppfattes utdanningen som et kulturelt rom der det sirkulerer diskurser og motdiskurser som konstruerer og bærer i seg ulike sannheter knyttet til for eksempel lærerrolle og lærerstudentrolle, læreryrket, skole, læring og undervisning (Krüger, 1999). Disse sannhetene kan i utdanningsrommet impregneres i studentene som legitime forståelser av hvordan en profesjonell lærer bør snakke, tenke og handle og være, og blir følgelig disiplinerende på deres profesjonelle selv og på deres yrkesutøvelse.
Åtte lærerstudenter har blitt intervjuet gjennom to og et halvt år av lærerutdanningen, fra januar 2010 til juni 2012. Intervjuene har i hovedsak dreiet seg om studentenes involveringer i og erfaringer fra utdanningspraksiser. De transkriberte intervjuene er råmateriale i studien, og studentenes utsagn danner grunnlag for en diskursorientert analyse. Studien har tatt utgangspunkt i at studentenes "etterspurte" selv har blitt formet i utdanningsrommet, på samme tid som studentene også har formet seg selv og bidratt til å forme dette rommet. Når selvet ses som flyttet fra studentenes indre og ut til det kulturelle rommet oppfattes det profesjonelle selvet som administrert gjennom disse formende mekanismene.
Studien skisserer opp seks dominerende diskurser som virker i dette utdanningsrommet; praksisdiskurs, samhandlingsdiskurs, trivselsdiskurs, effektivitetsdiskurs, tilhørighetsdiskurs og evalueringsdiskurs. I samvirkningen mellom disse diskursene aktiveres formende mekanismer på selvet forsøkt samlet i begrepet "en samkonstruktiv utøver".
I en sluttdiskusjon pekes på mulige problemer med den profesjonelle utformingen som ser ut til å konstrueres i det aktuelle utdanningsrommet, og studien produserer her utfordringer som kan gi innspill videre for lærerutdanningen. | nb_NO |
