Ist Deutsch wichtig? - Eine Umfrage über sprachliche und kulturelle Voraussetzungen und Erfahrungen unter Exportfirmen in Mittel-Norwegen im Kontakt mit deutschsprachigen Ländern

Abstract

Denne masteroppgaven fokuserer på midtnorske eksportbedrifters bruk av og behov for fremmedspråk, med et spesielt fokus på tysktalende samarbeidspartnere. Resultatene av undersøkelsen viser at mange midtnorske bedrifter bruker tysk til mange ulike oppgaver, for eksempel i e-poster og brev, i telefonsamtaler og møter med tysktalende kunder. Engelsk er ifølge undersøkelsen fortsatt det mest brukte fremmedspråket til alle oppgavene. De fleste informantene vurderer egne muntlige og skriftlige engelskkunnskaper som svært gode og tyskkunnskaper til å være dårlige. Noen informanter uttrykker et behov for å forbedre tyskkompetansen i bedriften og mange sier at god kjennskap til den tyske kulturen er viktig. Enkelte har opplevd problemer i kontakt med tysktalende kunder, som for eksempel misforståelser, feilleveringer eller at de har fornærmet noen. Dette gjelder for øvrig uavhengig av om de har kommunisert på tysk eller engelsk. Flere før meg har undersøkt behovet for og bruken av fremmedspråk, bl.a. Lie og Skjoldmo (1982), Kvam og Schewe (1984), Hellekjær (1991), Tveit (1997), Hellum og Dypedahl (1999), Aske (2005), Hellekjær (2007) og Vold og Dotjes (2012). Tendensen viser at med unntak av engelsk har alle andre fremmedspråk fått mindre betydning for bedriftene i dag enn for få tiår siden. Analyser av stillingsutlysninger hos FINN.no og NAV.no viser at fremmedspråkkunnskaper nesten ikke etterspørres og inntil nylig var trenden nedadgående for språkstudier både på ungdomsskolen, videregående, høyskoler og universiteter. Svært få av bedriftene i undersøkelsen (15 %) oppgir at de kurser ansatte om kulturen i landet de skal til før viktige møter eller reiser, og bare 20,5 % benytter seg av erfaringsoverføring fra erfarne utenriksarbeidere til nye. Dette stemmer overens med en undersøkelse blant europeiske bedrifter (ELAN, 2006) som viste at mange norske bedrifter (ca. 70 %) ikke har en egen utlandsstrategi, noe som kanskje er litt overraskende siden Norge er helt avhengig av handel med utlandet. Undersøkelsene viser at eksportbedriftene ville kunne tjene på å få på plass en plan for rekruttering av nye medarbeidere med gode fremmedspråkkunnskaper og mer fokus på forberedelser, oppfølging og ikke minst erfaringsoverføring i bedriften.