Yrkesopplæring som distriktspolitikk - Hvordan kan Steigenmodellen gi mulighet for yrkesopplæring for ungdommer i distrikt?

Abstract

Temaet yrkesopplæring som distriktspolitikk ble aktualisert skoleåret 2013/14 i Steigen kommune. Nordland Fylkeskommune besluttet å avvikle LOSA-modellen, en alternativ videregående opplæring i yrkesfag. Steigen næringsforum i samarbeid med Steigen kommune og Knut Hamsun videregående skole mobiliserte da for å vise at det var grunnlag for å beholde yrkesopplæring gjennom en ny alternativ modell: Steigenmodellen, et prøveprosjekt over 4 år igangsatt høsten 2014 med 10 elever. I denne masteroppgaven har jeg valgt å undersøke problemstillingen: «Hvordan kan Steigenmodellen gi mulighet for lokal yrkesopplæring for ungdommer i distriktet?». I prosessen har jeg støttet meg til forskningsspørsmål som blant annet belyser bakgrunnen for at ungdommene søkte tilbudet. Videre ble det viktig å få frem elevene/lærlingene sine erfaringer og opplevelser av læring i veksling mellom skole og bedrift som opplærlingsarenaer. Innsikt i utvikling av yrkesidentitet i en bedriftskultur, og ansvar for egen læring andre fokusområder. For å få frem bedriftene og fagkoordinator sine stemmer ble refleksjoner rundt samarbeid og ansvar viktig å belyse. Oppsummerende ble alle informantene utfordret på refleksjon rundt erfaringene fra Steigenmodellen, og om de kan overføres til tilsvarende distriktsskoler i videregående opplæring. Først og fremst er fokus rettet mot elevene/lærlingene og deres opplevelser og erfaringer med Steigenmodellen. Målsettingen er å undersøke om modellen er et reelt alternativ til ordinær yrkesopplæring og om den appellerer til ungdommene i distriktet. Den teoretiske forankringen er basert på et sosiokulturelt læringsperspektiv, erfaringslæring og identitetsutvikling. Det er gjennomført en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming til problemstillingen. Metoden som er benyttet for å få frem empiri i denne masteroppgaven er kvalitativ tilnærming gjennom samtaleintervju. Hovedtyngden av informanter er elever/lærlinger, men bedrifter og skole er representert. Det ble gjennomført i alt 11 individuelle intervju. Utvalg av informanter ble gjort ut fra 2 kriterier: 1) aktiv deltager (elev/lærling) eller 2) aktiv aktør (skole/bedrift eller andre direkte involverte) for å komme i betraktning som informant Gjennom koding og kategorisering av datamaterialet kom det frem fem hovedkategorier: læring, ansvar, samarbeid, identitet og utfordringer. Resultatene som utpekte seg med

utgangspunkt i kategoriene er: På aktuelle tidspunkt i prosjektet så gir Steigenmodellen ungdom i distrikt mulighet for lokal yrkesopplæring. Men for å gi et fullverdige løp i videregående opplæring må det gjennomføres noen justeringen, blant annet innenfor fellesfagene. Med noen justeringer, kan erfaringen fra Steigenmodellen, slik de fremkommer på aktuelle tidspunkt i prosjektet, overføres til tilsvarende distriktsskoler i videregående opplæring og gir mulighet for yrkesopplæring for ungdom i distrikt.

Vocational training as regional policy became a topical issue in Steigen during the school year 2013/2014. Nordland Fylkeskommunes decision to terminate the alternative model for vocational training, LOSA, incited a cooperation between Steigen næringsforum, Steigen kommune and Knut Hamsun videregående skole. Together they aimed to prove that there were grounds for maintaining the vocational training in a new alternative model, a four years long pilot project called Steigenmodellen. In the fall of 2014, 10 students enrolled. Through individual research interviews, this master’s thesis explores the research question: “How may Steigenmodellen offer vocational training for youths in rural areas?” Several sub questions were asked to establish the underlying reasons why these youths applied for the model. Moreover, it was essential to give insight into the students/ apprentices’ experience of learning in the combined learning arenas: school and workplace. Other focus areas were how the students/apprentices developed a vocational identity in their work as trainees, and how they related to self-directed learning. To bring light to the responsibility of the school and local businesses, it was pivotal to research reflections and experiences related to cooperation and adjustment. Finally, the interview challenged the informants to reflect on their general experiences with Steigenmodellen, and on whether these experiences were comparable to similar upper secondary schools in other rural areas. The study focuses on the students/apprentices and their experience with this model. It further aims to reveal whether the model may offer a real alternative to traditional vocational training, and whether the model appeals to the youth of our district. The theoretical basis of the study is a socio-cultural learning perspective, experimental learning and identity development. To elicit data for this study, I have chosen a qualitative approach through 11 individual research interviews. The majority of the informants are students/apprentices, whereas some informants belong to local businesses and the school. The participants were selected based on two criteria: 1) active participant (student/apprentice) or 2) active agent (school/business or other who were directly involved in the model). Through careful coding and categorising of the data, five main categories were selected: learning, responsibility, cooperation, identity and challenges. The result of the study shows that at the time of this research, 6 Steigenmodellen offers the youth of our district the possibility of locally situated vocational training. Certain adjustments are nevertheless required in order to ensure that the students/apprentices gain university and college admissions certification for upper secondary school. In particular this relates to the core subjects. Through these adjustments, it will be possible for other upper secondary schools in rural areas to use the experience Steigenmodellen provides so far. This may offer youth in rural areas vocational training closer to home.