Show simple item record

dc.contributor.advisorLoennechen, Jan Pål
dc.contributor.advisorMjølstad, Ole Kristian
dc.contributor.authorMolaug, Ina Charlotte
dc.contributor.authorNæss, Anne Marte
dc.date.accessioned2017-10-03T10:58:47Z
dc.date.available2017-10-03T10:58:47Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2458020
dc.description.abstractBAKGRUNN: Implantasjon av hjertestarter (Implantable Cardioverter Defibrillator, ICD) er en godt dokumentert behandling som reduserer risiko for plutselig hjertedød. ICDbehandlingen ved St. Olavs Hospital har tidligere ikke blitt gjennomgått systematisk. Målet med studien var å beskrive pasientkarakteristika, indikasjoner, komplikasjoner, reoperasjoner og endringer over tid for ICD-behandlingen ved St. Olavs Hospital. METODE: Alle pasienter som fikk implantert ICD ved St. Olavs Hospital fra 2006-2015 ble inkludert. Pasientene ble identifisert ved søk i pacemakerregisteret. Data ble hentet fra pacemakerregisteret og det elektroniske pasientjournalsystemet. RESULTATER: Totalt 598 pasienter ble inkludert. Gjennomsnittsalderen ved implantasjon var 62,5 ± 12,9 år og 82 % av pasientene var menn. Median oppfølgingstid var 3,6 år. Det forelå sekundærprofylaktisk indikasjon for ICD hos 67 % av pasientene. De to vanligste underliggende sykdommene var koronarsykdom (64 %) og dilatert kardiomyopati (17 %). I oppfølgingstiden fikk 34 % av pasientene innslag, 26 % fikk berettigede innslag og 11 % fikk uberettigede innslag. Kumulativ insidens av berettigede innslag var signifikant høyere i gruppen med sekundærprofylaktisk indikasjon sammenlignet med primærprofylaktisk indikasjon (p = 0,01). De hyppigste indikasjonene for reoperasjon var normal batteriutladning (34 %), elektrisk ledningssvikt (23 %) og oppgradering av ICD-anlegget grunnet hemodynamisk endring (13 %). Totalt 23 % av pasientene fikk en eller flere komplikasjoner etter primærimplantasjonen, 8 % fikk hematom, 7 % måtte reopereres grunnet dysfungerende ledning og 2 % fikk en infeksjon som krevde reoperasjon. KONKLUSJON: Antallet ICD-implantasjoner og andelen primærprofylaktiske implantasjoner økte i observasjonstiden. Kjønns- og aldersfordeling, hyppighet av berettigede og uberettigede innslag og komplikasjoner samsvarer godt med data fra andre implantasjonssentre. Studien gir et godt grunnlag for kvalitetssikring av implantasjonsvirksomheten ved St. Olavs Hospital.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleICD-behandling ved St. Olavs Hospital fra 2006 til 2015nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700nb_NO
dc.description.localcodeDenne masteroppgaven vil bli tilgjengelig 01.03.2021.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record