• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

ICD-behandling ved St. Olavs Hospital fra 2006 til 2015

Molaug, Ina Charlotte; Næss, Anne Marte
Master thesis
View/Open
Hovedoppgave Næss og Molaug.PDF (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2458020
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk [1047]
Abstract
BAKGRUNN: Implantasjon av hjertestarter (Implantable Cardioverter Defibrillator, ICD) er en godt dokumentert behandling som reduserer risiko for plutselig hjertedød. ICDbehandlingen ved St. Olavs Hospital har tidligere ikke blitt gjennomgått systematisk. Målet med studien var å beskrive pasientkarakteristika, indikasjoner, komplikasjoner, reoperasjoner og endringer over tid for ICD-behandlingen ved St. Olavs Hospital.

METODE: Alle pasienter som fikk implantert ICD ved St. Olavs Hospital fra 2006-2015 ble inkludert. Pasientene ble identifisert ved søk i pacemakerregisteret. Data ble hentet fra pacemakerregisteret og det elektroniske pasientjournalsystemet.

RESULTATER: Totalt 598 pasienter ble inkludert. Gjennomsnittsalderen ved implantasjon var 62,5 ± 12,9 år og 82 % av pasientene var menn. Median oppfølgingstid var 3,6 år. Det forelå sekundærprofylaktisk indikasjon for ICD hos 67 % av pasientene. De to vanligste underliggende sykdommene var koronarsykdom (64 %) og dilatert kardiomyopati (17 %). I oppfølgingstiden fikk 34 % av pasientene innslag, 26 % fikk berettigede innslag og 11 % fikk uberettigede innslag. Kumulativ insidens av berettigede innslag var signifikant høyere i gruppen med sekundærprofylaktisk indikasjon sammenlignet med primærprofylaktisk indikasjon (p = 0,01). De hyppigste indikasjonene for reoperasjon var normal batteriutladning (34 %), elektrisk ledningssvikt (23 %) og oppgradering av ICD-anlegget grunnet hemodynamisk endring (13 %). Totalt 23 % av pasientene fikk en eller flere komplikasjoner etter primærimplantasjonen, 8 % fikk hematom, 7 % måtte reopereres grunnet dysfungerende ledning og 2 % fikk en infeksjon som krevde reoperasjon.

KONKLUSJON: Antallet ICD-implantasjoner og andelen primærprofylaktiske implantasjoner økte i observasjonstiden. Kjønns- og aldersfordeling, hyppighet av berettigede og uberettigede innslag og komplikasjoner samsvarer godt med data fra andre implantasjonssentre. Studien gir et godt grunnlag for kvalitetssikring av implantasjonsvirksomheten ved St. Olavs Hospital.
Publisher
NTNU

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit