Ungdomsbedrift som tilrettelegger for et inkluderende læringsmiljø - En kvalitativ studie av ungdomsbedrift som metode for å tilrettelegge for et inkluderende læringsmiljø

Abstract

Studien er en del av et større prosjekt, ICEE prosjektet. Innovtaion Cluster for Entrepreneurship Education, er et treårig politisk eksperimenterende prosjekt. Prosjektet er delfinansiert av Den Europeiske Kommisjon, herunder Erasmus+ programmet. Målet med prosjektet er å analysere påvirkningen av entreprenørskap i skolen, og forstå hva som må til for å nå det europeiske målet om at alle unge mennesker skal få en praktisk entreprenøriell opplevelse før de går ut av den grunnleggende skolen (ICEE, 2010).

Formålet med denne studien er å se på ungdomsbedrift som undervisningsmetode i skolen og undersøke hvordan denne tilrettelegger for et inkluderende læringsmiljø. Studiens problemstilling er: På hvilken måte kan arbeidet med ungdomsbedrift legger til rette for et inkluderingsmiljø hvor elevene får økt mestringsforventning?

Flere europeiske land deltar i prosjektet, men dataene som er brukt i denne studien er hentet i Finland og Latvia. Datainnsamlingen foregikk ved bruk av fokusgruppeintervjuer på to videregående skoler. Det er gjort både intervjuer med elever og lærere. Elevene som har deltatt er mellom 17 og 18 år og går andre året på videregående.

Det teoretiske utgangspunktet for studien er i hovedsak Banduras (1986, 2005) teori om sosial kognitiv teori, hvor både human agnecy og self-efficacy er sentrale begreper. Videre brukes også en del av Skaalvik og Skaalviks (2014) teori for å knytte denne teorien opp mot en skolesammenheng og mot en norsk kontekst.

Sentrale funn er at en gruppe elever jobber hardt og målrettet med arbeidet med ungdomsbedrift, mens en annen gruppe legger ned lite innsats eller slutter tidlig i prosessen. Det ser ut som de hardtarbeidende elevene får gode erfaringer og økt mestringsforventning, mens de som legger ned lite innsats eller slutter, trolig ikke får dette. Videre har jeg identifisert noen kategorier som fremstår som sentrale ved arbeidet med ungdomsbedrift, og samtidig ser til å fremme den ene gruppen elever men hemme den andre. Kategoriene jeg har sett på er risiko, selvregulering og virkelighetsnærhet. Jeg konkluderer derfor med at det, ut i fra denne studien, ser ut til at arbeid med ungdomsbedrift ser ut til å ekskludere i stedet for å inkludere. Jeg foreslår imidlertid noen tiltak jeg mener kan endre på dette.