Spesialpedagogisk digital kompetanse - En intervjustudie med fire lærere og spesialpedagoger om digitale læremidler og elever med lese- og skrivevansker

Abstract

Denne studien tar sikte på å få innsikt i lærere og spesialpedagogers erfaringer, opplevelser og tanker rundt hvordan digitale læremidler brukes i skolen i dag, om bruk av digitale læremidler i undervisninga på noen måte kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker, og hva som eventuelt da må være på plass. Følgende problemstilling er valgt: Hvilke erfaringer har lærere og spesialpedagoger i grunnskolen med bruken av digitale læremidler, og hvordan opplever de betydninga av bruk av digitale læremidler for elever med lese- og skrivevansker? I denne studien er jeg opptatt av å få innsikt ved å gå i dybden av erfaringer og synspunkter, og har derfor valgt en kvalitativ forskningstilnærming. Jeg intervjuet fire lærere/spesialpedagoger som alle bruker eller har brukt digitale læremidler i sin undervisning. Gjennom et semistrukturert intervju fikk jeg et godt utgangspunkt for å få kunnskap om deres erfaringer, opplevelser og refleksjoner rundt fenomenet digitale læremidler for elever med lese- og skrivevansker. Intervjuene dannet grunnlaget for utarbeidelsen av fem hovedkategorier i analysen. Disse er: digital kompetanse, spesialpedagogisk digital kompetanse, holdninger, læringsomgivelser og læringsmiljø. Funnene viser at intervjupersonene mener digitale læremidler har faglig betydning for elever med lese- og skrivevansker, i tillegg til at elevene kan få økt selvoppfatning, motivasjon og mestringsfølelse. Betydninga avhenger imidlertid av lærerens digitale kompetanse, spesialpedagogiske digitale kompetanse og holdninger til å ta det digitale i bruk. Det gjør også skolens læringsomgivelser med dets tilgang på digitale verktøy og digitale læremidler, samt elevenes opplevelse av læringsmiljøet. En av konklusjonene er at for at digitale læremidler skal brukes på en pedagogisk og faglig god måte i undervisning med elever med lese- og skrivevansker, er det viktig at læreren har spesialpedagogisk digital kompetanse. Det kan imidlertid være vanskelig å opparbeide seg en slik spesifikk kompetanse, da det digitale feltet i kombinasjon med det spesialpedagogiske feltet gir uttrykk for å være lite systematisert. Da kan spesifikk utdanning og videreutdanning være nødvendig. Til slutt gjøres det betraktninger om studiens begrensninger, blant annet utvalgets størrelse. Det pekes også på studiens relevans for videre forskning.