Fremtidens skoletenkning - Hva vektlegges i tenkningen som fremtidens skole; elevenes resultater eller elevens helse? En diskursanalyse av Meld. St 28 (2015-2016) Fag- Fordypning- Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Abstract

Fokuset i denne studien er rettet mot en relativ ny problematikk som preger debatten om skolen: barn og unges psykiske helse. Flere studier har de siste årene avdekket en bekymringsfull utvikling i norske elevers psykiske helse, og årsaken til dette blir blant annet adressert til prestasjonsrelatert stress i skolen. Det er dermed interessant å undersøke hvilken plass elevenes helse får i skolepolitiske dokumenter, for som vi skal se er elevenes helse formulert som et ansvar tilknyttet skolen. Studiens problemstilling er: Hva vektlegges i tenkningen om fremtidens skole; elevenes resultater eller elevenes helse? For å besvare problemstillingen benyttes den tekstanalytiske tilnærmingen diskursanalyse. Intensjonen er å avdekke hvilke forståelser og mulige prioriteringer fremtidens skoletenkning er preget av. Studiens datagrunnlag består av Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Meldingen foreslår en omfattende fornying av læreplanverket i skolen, og bygger på Ludvigsen-utvalgets utredninger av hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i fremtiden. Slik sett har meldingen et fremtidsrettet perspektiv, og kommer med anbefalinger og ønsker for fremtidens skole At skolen har et mandat som både innebærer å utvikle et solid kunnskapsgrunnlag men også å ivareta elevenes psykiske helse kommer fram i Meld. St. 28. Dermed ser det ut til at den utdanningspolitiske tenkningen legger elevenes helse og elevenes prestasjoner til grunn som ønsker og behov for fremtidens skole. Samtidig indikerer funnene i analysen at det er elevenes resultater og prestasjoner som viser seg å være det styrende for de anbefalinger som foreslås. Det stilles derfor spørsmål ved om resultater og prestasjoner er det som prioriteres i tenkningen om fremtidens skole. I meldingen identifiseres også konkurrerende forståelser og noen interne motsetninger, dette synliggjør at det er vanskelig å koble psykisk helse med resultater og prestasjoner i skolen. Med dette utgangspunktet vurderes det også om skolen er gitt et utfordrende mandat. Kort oppsummert ser denne studien på hvilke prioriteringer den norske utdanningspolitikken er preget av, samt mulige motsetninger og spenninger.