Flerspråklige elever med matematikkvansker

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er matematikkvansker hos flerspråklige elever. I den forbindelse har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse med intervju som datainnsamlingsmetode. Utvalget består av seks lærere som underviser flerspråklige elever på en ungdomsskole i en middels stor by i Norge. Intervjuspørsmålene dreier seg i hovedsak om hvordan lærere jobber med flerspråklige elever som har matematikkvansker, og deres erfaringer og opplevelser av matematikkvansker hos flerspråklige elever. Alle elever har rett til et tilpasset opplæringstilbud. Det er derfor viktig med kunnskap om matematikkvansker hos flerspråklige elever, slik at de også får utbytte av undervisningen i matematikkfaget på skolen. Jeg har tatt utgangspunkt i flerspråklige elever som går på ungdomsskole, og som har vansker med matematikkfaget. Problemstillingen min har som mål å søke svar på om flerspråklige elever som har matematikkvansker enten har utfordringer med matematikkfaget, eller utfordringer med det norske språket. Kan dette være årsaken til at denne elevgruppen skårer lavt på nasjonale prøver i matematikk sett i forhold til majoritetselever med norsk som morsmål? En annen hensikt med studien er å finne hvilke tiltak deltakerne bruker for å tilpasse undervisningen for flerspråklige elever i matematikkfaget på ungdomsskolen. Funn i studien viser at deltakerne i stor grad innehar kompetanse for å jobbe med matematikkvansker til flerspråklige elever. Deltakerne var særlig opptatt av å tilrettelegge matematikkvansker hos flerspråklige elever gjennom å forklare vanskelige ord og begreper samt lage periodeplaner med ordbank i matematikkfaget. De la flerspråklige elever sitte med noen som kan matematikk bedre enn eleven selv, og som dermed kan være flink til å forklare begreper og vanskelige ord i faget. Deltakerne reflekterte rundt hvordan de kunne jobbe med matematikkvansker for flerspråklige elever, og de var bevisste på at det var mange hensyn som måtte tas. Noen av hensynene deltakerne tok frem var at flerspråklige elever må få undervisning i små grupper, og at de trenger tett oppfølging, skole- hjem samarbeid og ikke minst kartlegging og tidlig innsats. Deltakerne påpekte at lærere må vite mer om elevens erfaringsbakgrunn. Videre hevder deltakerne at det er språklige forhold som gjør det vanskelig for flerspråklige elever. Deltakerne beskriver dette: «Det er språket som er større hindring enn selvet matematikkfaget. Hvis språket er dårlig, blir matematikken også vanskelig» (Julia, 2015,s.45). Matematikklærernes beskrivelser kan tyde på at det er språket som gjør matematikkfaget vanskeligere for flerspråklige elever og ikke matematikkfaget.