| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg hvordan lyder fra det diegetiske lyddesignet blir integrert i den ikke-diegetiske filmmusikken, og hvordan dette påvirker publikums opplevelse av filmens fortelling og estetikk. Når lyd krysser det diegetiske skillet i film, vil det alltid ha en betydning for det audiovisuelle samspillet. Ved hjelp av begrepet transdiegese, beskrives møtepunktet mellom lyddesign og musikk som et fleksibelt grenseområde. Som en inkorporert del av musikksporet, bringer de diegetiske lydene med seg lyddesignets gjengivende funksjon inn i musikkens mer abstrakte formidling. Slik kan den transdiegetiske lydbruken knytte filmmusikken nærmere filmens fortelling.
Implementeringen av handlingens reallyder i musikksporet er ingen entydig teknikk, og ulike fremgangsmåter for musikalsk integrert lyddesign har ulik påvirkning på filmen. Oppgavens kjerne er en rekke inngående analyser av filmeksempler der konkrete lyder fra handlingen inngår som musikalske bestanddeler. Disse eksempelstudiene viser mangfoldet i denne formen for transdiegetisk lydbruk. De diegetiske lydene kan danne et selvstendig musikalsk forløp, eller inngå i et allerede etablert musikkspor. I noen filmer blir lydeffektene synkronisert med den ikke-diegetiske musikken for å engasjere publikum og skape begeistring for karakterene, mens i andre filmer fremhever den samme teknikken noe kunstig i fiksjonsuniverset. I noen tilfeller opptrer lydene som et eget instrument i det ikke-diegetiske orkesteret. Med sin tilknytning til noe konkret i handlingen, vil de i disse tilfellene kunne fungere som signaler eller meningsbærere i musikken. Felles for den transdiegetiske lydbruken, er at den alltid har innvirkning på publikums opplevelse av fortellingen og det audiovisuelle uttrykket.
Oppgaven gjør ikke et forsøk på å systematisere de ulike teknikkene for musikalsk integrasjon av lyddesign. Fremfor å etablere et eget begrepsapparat med detaljerte kategorier, fremhever oppgavens eksempelstudier den unike betydningen av hvert enkelt tilfelle ved hjelp av et allmenngyldig ordtilfang. Hensikten er å demonstrere at det ikke er behov for ny terminologi eller spesialtilpassede modeller for å kunne drøfte komplekse audiovisuelle sammenhenger i film. | nb_NO |
