Systematisk forskningsoppsummering av evidensbaserte intervensjoner for spesifikke språkvansker i en norsk kontekst

Abstract

Systematisk forskningsoppsummering av evidensbaserte intervensjoner for spesifikke språkvansker i en norsk kontekst.

Bakgrunn og mål Spesifikke språkvansker, SSV, er betegnelsen som brukes om en gruppe barn med uventede og vedvarende språkvansker som ikke kan forklares med andre former for funksjonsnedsettelse. Vansken kjennetegnes ved at det er en heterogen vanske, og barn kan ha milde til alvorlige vansker innenfor en eller flere språklige områder. Det gjør at det er usikkerhet knyttet til årsaken til vansken og hvordan den skal defineres. Denne usikkerheten har ført til at det er utviklet ulike teorier som forsøker å forklare vansken, men de ulike teoriene gir få beskrivelser av behandling eller måter barn kan utvikle kompensatoriske strategier på. Både i det norske fagmiljøet og i Europa for øvrig, er mangelen på klare anbefalinger av evidensbaserte intervensjoner for barn med SSV en kjent problematikk. Vitenskapelige bevis for effekt av en behandling eller trening rangeres etter kriterier for kvalitet og troverdighet. For at en intervensjon kan vise til evidens, må effekten av intervensjonen være målt med vitenskapelige metoder.

Vårt mål med oppgaven er å identifisere evidensbaserte intervensjoner som kan brukes for barn og unge med SSV i en norsk kontekst. Vi hadde også som mål å se om identifiserte intervensjoner har teoretisk forankring.

Problemstilling For kunne nå målene vi har satt, har vi utviklet en todelt problemstilling: - Finner vi intervensjoner for spesifikke språkvansker som bygger på evidens, eller som viser til evidensbaserte resultater? - Hvilke teorier ligger til grunn for intervensjonene som brukes til barn og unge med spesifikke språkvansker? Metode Undersøkelsen er en litteraturgjennomgang av publiserte intervensjoner for barn med SSV. Metoden vi benytter er «Systematic review», SR. Det er en systematisk forskningsoppsummering som består av tydelige målsettinger med klart forhåndsdefinerte valgkriterier av studier og systematiske søk. Formålet med denne metoden er å skaffe en helhetlig oversikt over forskning på feltet.

Publikasjoner som er inkludert i vår forskningsoppsummering, er satt i inn i hvert sitt analyseskjema. Her er det redegjort for kjennetegn ved publikasjonene med tanke på type tiltak og metode, teoretisk begrunnelse, innhold, dokumenterte effekter og oppsummering/anbefaling. Analyseskjemaene danner grunnlaget for å svare på problemstillingen.

Resultater og konklusjoner For å kunne vurdere om intervensjoner bygger på evidens eller viser til evidensbaserte resultater, er inkluderte publikasjoner vurdert opp mot kriterier for vitenskapelig evidens. Risiko for påvirkning i forskningsprosessen er også vurdert for oppgavens inkluderte studier. Vår forskningsoppsummering inkluderer 7 norske studier og 6 studier som omhandler engelskspråklige barn.

De norske publikasjonene er masteroppgaver. Oppgavene bruker vitenskapelige metoder som skårer lavt på kriterier for evidens. Ingen av studiene viser til evidensbaserte resultater, de kan heller ikke klassifiseres med «lav risiko for påvirkning». Kun to av oppgavene forankrer tiltak i en teoretisk begrunnelse.

I oppsummeringen av resultater velger vi å bruke funnene fra studiene til å reflektere over hvordan det arbeides med SSV i det norske praksisfeltet. Arbeid med ord- og begrep og et godt samarbeid mellom logoped, foreldre og de faggruppene som arbeider rundt barnet trekkes fram som viktig. Logopeder utarbeider tiltak ut fra klinisk erfaring og tilpasser tiltak ut fra det enkelte barns behov. I studiene pekes det på manglende kunnskap om SSV og til mangel på evidensbaserte intervensjoner for denne gruppen barn. To av masteroppgavene er kvantitative spørreunderundersøkelser som undersøker foreldres utbytte av foreldrekurs. Resultatene viser at foreldre opplever et godt utbytte av kursene. Kunnskapen de får, fører til et bedret samspill med barnet.

Vi har vurdert at tre av de seks engelskspråklige publikasjonene bygger på evidens eller viser til evidensbaserte resultater. Det er få inkluderte studier, og resultatene gir ikke klare anbefalinger for valg av tiltak. I analysen av publikasjonene har vi undersøkt komponenter vi mener er språkuavhengige med tanke på innholdet i intervensjonene. I de tre studiene som viste til evidensbaserte resultater identifiserte vi komponenter som viste til ulike grader av effekt. Komponenten: «Beskrivelser av tiltaket», viser til ulike grader av effekt for direkte trening av ekspressive ferdigheter. Vi finner ikke dokumentasjon av generaliseringseffekter. Frekvens er ikke helt forstått, men det er indikasjoner på at tiltak bør foregå over en viss tid. Det antydes 8 uker eller 4-12 uker. Organisering av tiltakene i små grupper med barn med tilsvarende vansker gir like stor effekt som alenetrening. Det er samme effekt av intervensjoner som er utført av terapeuter eller utført av trenede foreldre. I fem av de seks publikasjonene settes intervensjonene i sammenheng med en teoretisk begrunnelse. Våre funn viser til evidensbaserte resultater av intervensjoner som begrunner SSV som et resultat av en begrensning i språkfunksjonene.