Kameleoner i eksoskeletale trær - En syntaktisk analyse av adjektivkongruens i norsk

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er kongruensbøying av adjektiv i norsk. Bakgrunnen for å skulle undersøke dette, er at kongruensbøying av adjektiv i predikativ posisjon er løsere, eller friere, enn kongruensbøying av adjektiv i attributiv posisjon. Jeg konkluderer med at adjektiv i attributiv og predikativ posisjon er strukturelt ulike. Med bakgrunn i denne innsikten, har jeg foreslått en eksoskeletal analysemodell som behandler selve adjektivet likt i begge posisjoner, og forklarer de strukturelle ulikhetene ved å vise til nettopp den syntaktiske strukturen. Jeg argumenterer for at grammatiske egenskaper er tilknyttet den syntaktiske strukturen og ikke leksikon. Kongruenstrekk er dermed knyttet til funksjonelle projeksjoner i strukturen. Jeg regner med at det finnes en Agr-projeksjon i setningsstrukturen til setninger med predikative adjektiv, som gir kongruenstrekkenene numerus og genus. I DP-en regner jeg med at den funksjonelle projeksjonen αP gir kongruenstrekkene numerus, genus og definitt til attributive adjektiv. Jeg argumenterer for at adjektiv har noen spesielle kameleonske egenskaper som gjør at de får trekk via trekk-kopiering. Kort oppsummert består disse kameleonske egenskapene i: 1. En affinitet til funksjonelle projeksjoner med kongruenstrekk, som Agr og α. 2. En kopieringsegenskap, som kopierer valuerte trekk fra Agr eller α til A. Kameleonens farger, eller grammatiske egenskaper, er altså bestemt av strukturen, men adjektivet, som kameleonen, har en egen evne til å ta til seg disse. I tillegg viser jeg at en eksoskeletal analyse kan beskrive semantisk kongruens, gjennom en idé om trekkvinkling (Nygård, 2013). Med trekkvinkling, tenker en seg at man har et valg mellom en lingvistisk eller konseptuell basis for kongruens. Hovedpoenget i oppgaven er av eksoskeletal art: den syntaktiske strukturen kommer først, og den inneholder grammatiske egenskaper som former de leksikalske elementene som blir satt inn i strukturen. Kort sagt: Adjektivkameleonen tar til seg fargene den får av det eksoskeletale syntaktiske treet.