Språkvansker og opplevelse av kompetanse i skolen - En kvalitativ studie av fire læreres opplevelse av egen kompetanse på språkvansker og det å tilrettelegge for et "språkvennlig læringsmiljø"
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2455439Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hensikt: Formålet med denne studien var å få innblikk i læreres opplevelse av egen kompetanse på språkvansker, for å bedre kunne ivareta deres interesser i en fremtidig jobb som logoped og veileder i skolesammenheng. Like viktig er målet med at skolene generelt kan dra nytte av studien for å reflektere mer over temaet språkvansker. Lærerne må forholde seg til lover, retningslinjer og elevers rettigheter og jeg ønsket å se på hvordan lærerne opplever dette arbeidet.
Problemstilling: "Hvordan opplever lærere i barneskolen egen kompetanse på språkvansker og det å tilrettelegge for et "språkvennlig" læringsmiljø?
Metode: Jeg benyttet kvalitativ forskningsmetode med forskningsintervju. Jeg intervjuet fire lærere som har jobbet flere år i barneskolen. Intervjuene ble rammet inn med en intervjuguide som sikret at alle informantene ble stilt omtrent de samme spørsmålene. Den fungerte som en rettesnor i min prosess med å innhente kvalitativ informasjon.
Resultat: Analysen av datamaterialet genererte 4 hovedkategorier som omhandler lærernes opplevelser omkring språkvansker:
1. Omfattende og diffust språkvanskebegrep
2. Miljø for kompetanseutvikling hos lærerne
3. Ressurser og tid
4. Tilrettelegging for alle elever i fellesskap
Studien indikerer at språkvansker oppleves som noe omfattende og litt diffust i skolen, og informantene uttrykker et behov for mer kompetanse på feltet. Miljø for kompetanseutvikling oppleves noe ulikt hos informantene. Tid og ressurser ser ut til å oppleves som en medvirkende årsak til at informantene føler de ikke får tilrettelagt nok for elever med språkvansker og til at de kjenner på manglende kompetanse. Det ser ut til å være lite fokus på språkvansker i lærerutdanninga, og 3 av 4 informanter av denne studien hadde ikke noen form for kurs eller videreutdanning hvor språkvansker var et sentralt tema. Lærerne ser ut til å tilrettelegge og tilpasse mye for alle elever hele tiden, noe som også vil gagne elever med språkvansker. Dette kan indikere at det allerede faktisk er et godt språkmiljø på de skolene som har deltatt i denne studien, uten at lærerne nødvendigvis opplever sin egen kompetanse som tilstrekkelig. Purpose: The purpose of this study was to gain insight into teachers’ assessment of their skills and expertise related to language impairments so that I can better represent their interests in a future job as a speech therapist and counselor in school settings. Equally important is the goal that schools generally can benefit from this study to further reflect on the topic of language impairments. Teachers have a lot of laws and guidelines to follow, and I wanted to have a look at how they really experience their own skills.
Issue: "How do teachers in elementary school experience their own skills related to language impairments and their ability to create a learning environment that is supportive of students facing such challenges".
Approach: I applied a qualitative research methodology with research interviews. I interviewed four teachers who have worked for several years in elementary schools. The interviews were framed by an interview guide, which ensured all interviewees were asked roughly the same questions.
Results: The analysis generated 4 main categories which described how teachers experience their own expertise and competence on language impairment. These categories were:
1. A comprehensive and vague language impairment term
2. An environment that facilitates skill-building among teachers
3. Time and resources
4. A learning environment that accommodates all pupils
This study indicates that speech and language disorders are perceived as somewhat vague, and the interviewees feel a need for improved skills. The experience of a skill-building environment in their schools, vary among the interviewees. A lack of time and resources are contributing factors to the interviewees’ assessment that they are not doing enough for language-impaired students and think they themselves lack expertise. It appears to be little focus on speech and language impairments in teacher education, and 3 out of 4 interviewees in this study had not had any type of course or further education where language impairment were a central theme. Teachers appear to continually be accommodating of the needs of their pupils, something which also helps the pupils with language impairments. This may indicate there is already an environment supporting pupils with language impairment in the schools that participated in this study, even as teachers assess and experience their own skills and expertise as lacking.