"Han er en klovn" : en studie av den ubestemte artikkelen i predikasjoner og språklig endring

Abstract

I denne oppgaven undersøkte jeg om norske språkbrukere oppfatter forskjeller mellom predikasjoner som følger bruk av ubestemt artikkel etter norsk eller engelsk mønster. For å teste dette har jeg gjennomført en mindre kvantitativ studie basert på akseptabilitetsvurderinger av setninger med predikasjoner etter norsk og engelsk mønstre, samt predikasjoner som bryter med begge. Informantene jeg bruker for å undersøke dette. er fordelt over to ulike aldergrupper: 17- 18 og 38+ år. Jeg har også tatt ut enkeltinformanter fra hver disse gruppene med veldig høy eller lav rapportert engelskkompetanse, for å se nærmere på sammenhengen mellom engelskkompetansen og tendens til å akseptere norske predikasjoner etter engelsk mønster. Resultatene viste et langt mer positivt resultat enn forventet, ikke bare angående andelen positive vurderinger fra begge aldersgruppene, men også vedrørende vurderingene fra enkeltinformantene med lav versus høy engelskkompetanse. Ut i fra funnene konkluderer jeg at svært mange norske språkbrukere ikke oppfatter den semantiske funksjonen som den ubestemte artikkelen utgjør i normert norsk. På grunn av den uforutsette høye andelen positive vurderinger fra den eldre informantgruppen og fra informantene med lav engelskkompetanse, konkluderer jeg også at det ikke bare kan være eksponering for den engelske grammatikken som er årsak til at artikkel etter engelsk mønster blir godkjent av språkbrukerne. Det må også være latente egenskaper i normert norsk som muliggjør at selv informanter med lav eksponering for engelsk har lite problemer med å forstå og til og med bruke denne typen setninger. Som eksempel på slike egenskaper trekker jeg frem trekk ved predikasjonssubjektet, som det semantiske trekket [±human] eller som subjektet er et referensielt det, hvor den ubestemte artikkelen i norske predikasjoner allerede er identisk med engelske mønsteret. Jeg argumenterte også med at norske språkbrukere er kjent med at en synlig determinasjon gjennom artikler ikke nødvendigvis vektlegges semantisk, gjennom dobbel bestemthet i norsk. Dette bidrar til å forklare hvorfor informantene er langt mer positive til predikasjoner hvor en "ekstra" artikkel har blitt lagt til, enn de er til predikasjoner den ubestemte artikkelen er tatt bort hvor den burde vært realisert.