Er grammatikken intakt? : en analyse av evnen til produksjon og forståelse av verb og setninger hos demensrammede med moderat til alvorlig kognitiv svikt
Abstract
Denne studien undersøker om demensrammede med moderat til alvorlig kognitiv svikt har grammatiske vansker. Demens er et progressivt syndrom hvor flere og flere hjerneceller dør, noe som fører til generell kognitiv svikt. Innenfor generativ grammatikk antar man at et hvert menneske er i besittelse av en kognitiv grammatikkmaskin (UG), som er sentral for at mennesket skal være i stand til å forstå og produsere språk. Ved hjerneskader, for eksempel afasi, vil denne grammatikken kunne bli svekket, noe som kan føre til grammatiske vansker. Tidligere studier på demensrammede pasienter har fastslått at pasientgruppen har semantiske vansker, altså vansker med forståelse og uthenting av ord, men det hersker uenighet om pasientgruppen også har grammatiske vansker. Mens Simonsen et al. (2004) fant at pasientgruppen ikke virker til å ha grammatiske vansker, finner Bates et al. (1995) at det foreligger en grammatisk svekkelse hos pasientene. Mye av forksningen har imildertid blitt utført på demensrammede med mild grad av kognitiv svikt.
For å undersøke om det foreligger grammatiske vansker hos demensrammede med alvorlig/moderat kognitiv svikt, har jeg utført en flerkasusstudie. Informantene har blitt testet med testbatteriet Verb- og setningstesten (Bastiaanse et al. 2006), som er utformet for å avdekke vansker knyttet til produksjon og forståelse av verb og setninger. De 5 informantene som deltar i studien er alle diagnostisert med demens/demens ved Alzheimer type, og har moderat/alvorlig kognitiv svikt. Denne pasientgruppen har et svært sammensatt sykdomsbilde, og det er derfor en rekke variabler som kan ha påvirket informantenes resultat. Informantgruppens resultater har derfor blitt analysert både kvantitativt og kvalitativt, for å kunne avdekke om eventuelle feilresponser skyldes grammatisk svikt og/eller pragmatiske og semantiske vansker.
Analysen viser at min informantgruppe har grammatiske vansker. Til tross for at pasientgruppen generelt preges av semantiske og pragmatiske vansker, finner jeg flere mønstre i deres feilresponser, som antyder at feilresponsene kan tilskrives en grammatisk svekkelse. Informantene fremviser morfologiske vansker, ved at de ved preteritumsbøying av verb tenderer til å respondere med infinitivs- og presensformer av målverbet. Dette er den samme feilprofilen som Simonsen et al. (2004) finner hos de afasirammede. Videre viser analysen at informantgruppen har vansker med komplekse syntaktiske strukturer, ved at deres produksjon og forståelse av setninger svekkes i takt med økende grammatisk kompleksitet. Dette i tråd med Bates et al. (1995) sine funn, som svekker et dualistisk syn på språkevnen. Det er imidlertid individuell variasjon i form av hvor stor grad av syntaktisk kompleksitet som utløser de grammatiske vanskene.