Samtalens plass i matematikkundervisningen - En kvalitativ studie av fire læreres erfaring med undervisning av hørselshemmede elever i matematikk på ungdomsskolen

Abstract

I denne studien ønsket jeg å få innsikt i lærernes tanker og refleksjoner rundt det å undervise matematikk til elever på ungdomsskolen som har hørselshemming. Min problemstilling er: Hva møter fire matematikklærere som underviser hørselshemmede elever på ungdomstrinnet i sin praksis? Jeg ønsket å finne ut hvilke tanker lærerne hadde for egen tilrettelegging som gjorde at elevene med hørselstap opprettholdt og utviklet en god språklig kompetanse og mestret å være språklige deltagere i klassen i matematikktimene. Jeg valgte derfor kvalitativ tilnærming i mitt forskningsstudie. Jeg benyttet intervju som metode hvor jeg hadde en intervjuguide som utgangspunkt for datainnsamlingen og hvor dataene deretter ble analysert etter en temabasert tilnærming. Utvalget besto av fire lærere, fra fire ulike fylker som underviste matematikk, til elever som har rett på undervisning i og på tegnspråk etter Opplæringslovens §2-6. De fire skolene hvor informantene underviste, organiserte matematikkundervisningen på fire forskjellige måter og jeg har fått fire forskjellige innfallsvinkler på det å jobbe med matematikkundervisning. I tilrettelagte klasser for hørselshemmede ble det undervist på tegnspråk, og hørselsteknisk utstyr var ikke i bruk. I klasser med en elev som var hørselshemmet ble det i noe grad benyttet tolk og alltid teknisk utstyr. Mine resultater viser at alle informantene legger vekt på lærer - elev relasjonen for å sikre at eleven får læringsutbytte. Alle informantene understreker at god lærer - elev relasjon må være tilstede for at elevene skal lære. Ingen av informantene bruker grupper eller elev- elev samarbeid som strukturert metode i sin undervisning. I skolen legges det opp til at heterogene grupper vil være en god læringsplattform, men tre av fire informanter legger til grunn ulikhet i faglig nivå som årsak til at man ikke benytter grupper som strukturert metode i undervisningen. Videre viste resultatene at den største utfordringen for matematikklæreren ligger i elevenes språkkompetanse og fagterminologien som ligger i matematikkfaget. Det vises ut ifra forskjeller mellom barneskolenes vekting av utvikling av elevenes matematikkspråklige begrepsbruk samt ulikheter og erfaringsbakgrunn fra barneskolene. Utfordringer ligger også i forskjeller i språkkoder hjemmefra, og foreldres mulighet for å motivere og hjelpe med lekser. I intervjuene blir det ikke vektlagt utfordringer i forhold til tegnbruk og utførelse av matematiske tegn innenfor matematikk.