Hvordan kan man ved hjelp av uteskole, legge til rette for gode læringsituasjoner for elever med spesielle behov?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven, er å rette blikket mot arbeidsmetoder som man i skole-verket kan benytte for å tilrettelegge for gode læringssituasjoner for barn og unge som strever. Fokuset mitt retter seg mot bruken av uteskole som arbeidsmetode i undervisningen. Studiet løfter frem fem tidligere og nåværende elevers erfaringer knyttet opp mot emnet. Jeg har i tillegg trukket inn noen andre deltakergrupper for å få besvart problemstillingen ut fra et mer nyansert og bredere perspektiv. På bakgrunn av dette har jeg valgt kvalitativ tilnærming som inngangsport til studiet. Jeg gjennomførte 14 semistrukturerte intervjuer, med 15 personer, hvor jeg spurte om deres erfaringer og refleksjoner knytte opp mot emnet. Problemstillingen min er: Hvordan kan man ved hjelp av uteskole, legge til rette for gode læringssituasjoner for elever med spesielle behov? Innledningsvis peker jeg på hvorfor det er viktig å rette fokus mot temaet, der det fremkommer at mange ikke er tilpass med det læringsmiljø som de er en del av. Gjennom studiet kan man få en forståelse for hvorfor disse elevene har strevd på skolen, og hva som har medvirket til en bedre skolegang. Et overordnet fokus er rettet mot gode læringssituasjoner, som har bidratt til positive vendepunkter - faglig og sosialt. Deltakerne pekte på en alt for travel og teoretisk skole, hvor dette hadde medført uheldig atferd og resignasjon. Det fremkom i tillegg at man i de senere årene hadde sett en endring i atferdsproblematikk - hvor elever har vanskelig med å takle livet på en tilfredsstillende måte, og der psykiske lidelser har eskalert. I forhold til dette pekte man på endrede samfunnsstrukturer og en økt databruk som medvirkende årsaker. Barn og unge blir i mindre grad enn tidligere en del av nære relasjoner, som sammen finner på aktiviteter ute i det fri. I tillegg pekte man på mindre tid sammen med voksne. Gjennom å aktivt bruke naturen som arbeidsform, førte dette til at elevene gledet seg mer til å gå på skolen. Man fikk et generelt bedre humør, og gode relasjoner ble opprettet. Denne arbeidsformen førte til at sosiale og skolefaglige prestasjoner ble styrket. På grunnlag av samtalene, og tiden jeg fikk være sammen med gruppen, har jeg fått tatt del i kunnskap som kan bli til hjelp i egen yrkesutøvelse. Jeg håper at dette også kan bidra til refleksjon, inspirasjon, hjelp, og faglig nytte for andre.