Selvregulering hos en elev med ADHD
Abstract
Temaet i denne studien har vært selvregulering for en elev med ADHD innenfor rammene av TIL-modellen, en praktisk didaktisk modell som har til hensikt å bidra til tilpasset opplæring (Skaalvik & Skaalvik, 1988, 1996, 2013). En av hovedintensjonene med modellen er å legge til rette for selvregulering. Målet med studien har vært å beskrive elevens erfaringer og forsøke å få en forståelse av dem, både gjennom elevintervju, lærerintervju og observasjoner, og der igjennom muligens kunne vinne ny innsikt om selvregulering for en elev med ADHD.
Temaet i studien har blitt belyst ut i fra følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har en elev med ADHD og hans lærer med TIL-modellens tilrettelegging for selvregulering?
Med bakgrunn i analyse og tolkning opp mot studiens teorigrunnlag viste et av studiens funn at eleven er avhengig av støtte fra lærer og læringspartner for å kunne utvikle sin evne til selvregulering. Uten støtte strever eleven med konsentrasjon, mestring og selvbestemmelse og dermed blir støtte avgjørende for at han skal kunne utvikle disse forutsetningene som trengs for selvregulering. Et annet funn i denne studien var at læreren er avhengig av gode rammebetingelser for å støtte eleven og lykkes i sin lærerrolle, som for eksempel kollegasamarbeid og tid til planlegging.
Mestringsforventning er den viktigste forutsetningen for selvregulering (Skaalvik & Skaalvik, 2015). Mestringsforventning viser seg også å være den viktigste forutsetningen for å kunne fungere som agent i eget liv (Bandura, 1997; Bandura, 2006; Skaalvik & Skaalvik, 2013). Et sentralt og overraskende funn i denne studien var at eleven, til tross for begrensede mestringserfaringer, formidlet mestringsglede. På grunn av begrensede mestringserfaringer trer mestringsglede frem som en ressurs for han. Mestringsgleden kan muligens utnyttes til å gi eleven motivasjon for å fortsette å øve seg på det som viste seg som vanskeligst for han, selvregulering, og dermed også utvikle sin evne til å fungere som det Bandura (2006) betegner som agent i eget liv. Forskning viser at evnen til selvregulering motiverer, øker elevers læringsresultater og prestasjoner (Skaalvik & Skaalvik 2013; Zimmerman & Schunk, 2011; Pintrich, 2004). Videre viser også forskning at barn som mestrer selvregulering har bedre forutsetninger for å klare seg bra senere i livet enn andre (Jakobsen, 2015).
TIL-modellen kan bidra positivt inn mot elevens utvikling av selvregulering. Den kan bidra til at eleven faktisk får fortsette å øve seg på noe han sårt trenger, og få muligheten til å kunne IV utvikle seg mot å mestre selvregulering i større grad enn hva som er tilfellet på nåværende tidspunkt. TIL-modellen viste seg å ha en verdi for eleven.
Description
Master i spesialpedagogikk