Team og læring : kartlegging av team som læringsstillas

Abstract

I dagens arbeidsliv, hvor endringer skjer ofte, er det viktig å raskt få nye konstellasjoner til å fungere godt viktig. Å forstå mekanismene som skaper god samhandling er derfor en stor fordel. Utgangspunktet for denne studien har vært å se på hvordan kartlegging av teamkompetanser og teamferdigheter kan være med å utvikle bevissthet, forståelse og kunnskap om teamutvikling. Til dette har jeg jobbet ut fra problemstillingen: «Hvordan oppleves bruk av kartlegging av team som læringsstillas?» Jeg har benyttet meg av fenomenologisk design, og elementer fra konstant komparativ analysemetode. (Postholm, 2010) Jeg har intervjuet fire kunnskapsarbeidere i fire forskjellige organisasjoner. Utfra denne empirien kom jeg frem til følgende utfordringer som jeg drøftet for å kunne belyse min problemstilling: 1) Mangel på felles språkspill omkring begrepene teambuilding og teamutvikling, - en utfordring for å skape et positivt forhold til utvikling av team? 2) Opplevelse av læring. Kartlegging som kognitiv strukturering, og assisterte spørsmål. 3) Ivaretagelse av individet i team. Drøftingen viste at begrepsforvirringen omkring begrepene teambuilding og teamutvikling var stor. Informantene opplevde ikke at dette hadde vært utfordrende i den teamutviklingen de selv hadde deltatt i, men at begrepsforvirringen kunne gjøre det vanskelig å ta teamutvikling seriøst ettersom den blir sammenblandet med trivselsaktiviteter. Kartleggingsprosessen ble av informantene omtalt som et godt verktøy for å rette oppmerksomhet mot teamferdigheter og teamkunnskaper, og opplevdes på denne måten som et læringsstillas. Informantene opplevde problemer med å se seg tilknyttet til et hovedteam. Ut fra dette ble utfordringen med hvordan team skal bli gode når de ikke er konstante drøftet, blant annet ved å se på hvordan den enkelt kan ta med seg teamkunnskaper fra et team til et annet. Avslutningsvis kommenterer jeg hva jeg mener er hensiktsmessig å utvikle innen fagfeltet og i dens praksis. Hovedpoengene mine er at fagfeltet burde ha en større tydelighet om hva teamutviklingsbegrepet burde inneholde, slik at den kvalitetsrettede teamutviklingen skiller seg ut fra den opplevelsesbaserte teambyggingen. Jeg mener også det burde vært forsket på og utviklet mer omkring teamutviklingsferdigheter og kunnskaper som passer til kunnskapsarbeidere, som ofte jobber i flere team, slik at dette blir ferdigheter som også kan benyttes i team som ikke er faste. Forskningen og faglitteraturen kunne med fordel vært rettet mer mot et arbeidsliv som samsvarer med den hverdagen dagens kunnskapsarbeidere ofte møter.